Jonas liberale tankeeksperimenter

24. juli brøt WTO-forhandlingene sammen. I Attac og Bondelaget spratt de champagne-korker, men hva var det egentlig de feiret? At det ble stopp i forhandlingene om et mer rettferdig handelsregime? Eller kanskje at de fikk se et lite lysglimt av sin utopi om å skru verden 80 år tilbake i tid? Det er merkelig at en organisasjon som Attac, som kaller seg en solidaritetsorganisasjon, jubler over WTO-sammenbruddet når man vet at alternativet til en WTO-avtale vil være flere tosidige og regionale handelsavtaler. Slike avtaler har en tendens til alltid å favorisere de sterkeste landene og sterke særinteresser. Et felles internasjonalt lovverk for handel er den beste måten å bekjempe den sterkestes tyranni og sikre at alle kan ta del i handel som skaper gjensidig gevinst, fordi handel ikke er et null-sum spill, men noe begge parter tjener på.

Det er synd at Arbeiderpartiet lar seg styre av reaksjonære krefter i Senterpartiet. Istedenfor å kjempe for mer internasjonal handel, har de latt seg lure inn i en retorikk om at det eneste som kan hjelpe den tredje verden er bistand. Det er viktig og bra med u-hjelp og bistand, men det er handel som nå løfter 1/3 del av verdens befolkning og verdens to største nasjoner, Kina og India, ut av fattigdom. Hverken bistand eller handel kan alene redde verden, men de er begge to en del av løsningen.

Unge Venstres høstkampanje er et godt eksempel på hvordan enkeltmennesker og kommuner kan bidra. De gir en direkte utfordring til norske byer om å ta del i kampen mot den globale fattigdommen. Det kan de gjøre ved å bli offisielle FairTrade-byer. FairTrade er en merkeordning som sikrer produsenter i utviklingsland skikkelige priser for produktene sine. Storbritannia er det store forbildet for de andre landene som har merkeordningen. 150 FairTrade-byer, 2000 varer og en omsetning på 200 millioner pund viser at rettferdig handel kan gi et skikkelig løft for mennesker i den tredje verden.

Internasjonal handel er kanskje den mest synelige manifestasjonen av globaliseringen. Men globaliseringen har også ført til økte strømninger av mennesker, ideer, informasjon og kultur. Verden er blitt knyttet tettere sammen og vi er alle blitt mer gjensidig avhengig av hverandre. Det er nå mulig for menneskerettighetsaktivister i Kina, Hviterussland, Cuba og Gaza til å kommunisere og gi støtte for deres felles kamp for frihet og demokrati. Totalitære regimer kan ikke lengre stoppe stemmen til milliarder av frihetssøkende mennesker. I Norge har vi fått flere tusen nye nordmenn som hver dag gjør en flott jobb for at vi i fellesskap skal ha et godt samfunn.

Globalisering har skapt en friere, mer tolerant og bedre verden. Problemene som har duket opp i kjølvannet innenfor områder som miljø, sikkerhet og sosiale rettigheter er utfordringer som må taes på alvor. For å løse dem må vi løfte dem opp til et overnasjonalt plan gjennom et felles internasjonalt regelverk.

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=1942456