Når skal vi ta global oppvarming på alvor?

Når skal vi ta global oppvarming på alvor?
Isen smelter på Antarktis, tsunamier herjer i sør-øst Asia og gjennomsnittstemperaturen øker. Når skal vi ta global oppvarming på alvor? Det burde ikke være tvil om at global oppvarming er vår tids største trussel, alt annet blir ubetydelig i forhold. Men den rødgrønne regjeringen viser at deres sanne farge når Arnold Schwarzenegger kan kjøre en mer radikal miljøpolitikk i California enn det de presterer i Norge. SV sluker den ene miljøkamelen etter den andre, dette viser at den rødgrønne regjeringen har mistet sin grønnfarge og er nå bare rød.

Hvor er visjonene for en radikal politikk som tar global oppvarming på alvor? Det er et paradoks at forurensende oljepenger flommer inn over Norge, mens vi gjør lite eller ingenting for å hjelpe verden med å finne en global løsning på energiproblemet. Hvorfor ikke tenke litt visjonært? Tenk hvis Norge satte av 50% av avkastningen av oljeinntektene for en storstilt internasjonal satsning på forskning rettet mot fornybar energi. At Norge som verdens nest største oljeprodusent betaler for skadene som oljen påfører klimaet er bare rett og rimelig.

Unge Venstre ser kampen mot global oppvarming som den viktigste politiske kampen i det 21.århundre. Vi mener at radikal og visjonære tiltak må gjennomføres nå, hvis ikke blir det for sent. Høyhastighetstog, biodrivstoff, CO2-rensing av gasskraftverk og grønne sertifikater er tiltak som Unge Venstre vil ha gjennomført i dag, ikke om 10-15 år når ledelsen i Statoil finner det for godt.


Kan globalisering redde verden?

Kan globalisering redde verden?
   
    24. juli brøt WTO-forhandlingene sammen. I Attac og Bondelaget spratt de champagne-korker, men hva var det egentlig de feiret? At det ble stopp i forhandlingene om et mer rettferdig handelsregime? Eller kanskje at de fikk se et lite lysglimt av sin utopi om å skru verden 80 år tilbake i tid? Det er merkelig at en organisasjon som Attac, som kaller seg en solidaritetsorganisasjon, jubler over WTO-sammenbruddet når man vet at alternativet til en WTO-avtale vil være flere tosidige og regionale handelsavtaler. Slike avtaler har en tendens til alltid å favorisere de sterkeste landene og sterke særinteresser. Et felles internasjonalt lovverk for handel er den beste måten å bekjempe den sterkestes tyranni og sikre at alle kan ta del i handel som skaper gjensidig gevinst, fordi handel ikke er et null-sum spill, men noe begge parter tjener på.

    Det er synd at Arbeiderpartiet lar seg styre av reaksjonære krefter i Senterpartiet. Istedenfor å kjempe for mer internasjonal handel, har de latt seg lure inn i en retorikk om at det eneste som kan hjelpe den tredje verden er bistand. Det er viktig og bra med u-hjelp og bistand, men det er handel som nå løfter 1/3 del av verdens befolkning og verdens to største nasjoner, Kina og India, ut av fattigdom. Hverken bistand eller handel kan alene redde verden, men de er begge to en del av løsningen.

    Unge Venstres høstkampanje er et godt eksempel på hvordan enkeltmennesker og kommuner kan bidra. De gir en direkte utfordring til norske byer om å ta del i kampen mot den globale fattigdommen. Det kan de gjøre ved å bli offisielle FairTrade-byer. FairTrade er en merkeordning som sikrer produsenter i utviklingsland skikkelige priser for produktene sine. Storbritannia er det store forbildet for de andre landene som har merkeordningen. 150 FairTrade-byer, 2000 varer og en omsetning på 200 millioner pund viser at rettferdig handel kan gi et skikkelig løft for mennesker i den tredje verden.

    Internasjonal handel er kanskje den mest synelige manifestasjonen av globaliseringen. Men globaliseringen har også ført til økte strømninger av mennesker, ideer, informasjon og kultur. Verden er blitt knyttet tettere sammen og vi er alle blitt mer gjensidig avhengig av hverandre. Det er nå mulig for menneskerettighetsaktivister i Kina, Hviterussland, Cuba og Gaza til å kommunisere og gi støtte for deres felles kamp for frihet og demokrati. Totalitære regimer kan ikke lengre stoppe stemmen til milliarder av frihetssøkende mennesker. I Norge har vi fått flere tusen nye nordmenn som hver dag gjør en flott jobb for at vi i fellesskap skal ha et godt samfunn.

    Globalisering har skapt en friere, mer tolerant og bedre verden. Problemene som har duket opp i kjølvannet innenfor områder som miljø, sikkerhet og sosiale rettigheter er utfordringer som må taes på alvor. For å løse dem må vi løfte dem opp til et overnasjonalt plan gjennom et felles internasjonalt regelverk.


The world according to George W. Bush

The world according to George W. Bush


Nok en gang et herlig bilde...

The World According to Ronald Reagan

The World According to Ronald Reagan

Dette bildet er, som lovet, rett og slett fantastisk. Spesielle gullkorn er:
- Our China - Their China
- Kangaroos
- Palestinian Homeland
- Thatcherland
- Japan Corporation

Midtøsten brenner

Etter at en israelsk soldat ble kidnappet og brutalt myrdet, har Israel svart på en måte som burde vekke avsky over hele verden. De har kidnappet 5 statsråder og rundt 20 parlamentarikere fra Hamas-partiet. Dette er en metode som ikke er et demokratisk land verdig. Utpressing og kidnapping er terroristers fremgangsmåte, det burde alle vi som verdsetter menneskerettigheter og demokrati reagere på. Selvsagt er det en grusom handling som palestinske terrorister har gjennomført, og Israel har rett til å reagere for beskytte sine egne innbyggere. Men den eneste måten man i et lengre perspektiv bekjemper terrorisme er gjennom økt velstand, menneskerettigheter og demokrati.

Israels handling kommer også i sterk kontrast til de moderate palestinerene i Fatah, som har fått Hamas til å anerkjenne staten Israel. Dette initiativet kunne ledet til fred, men Israels fremgangsmåte ser ut til å kneble dette initiativet. Israel har helt rett når de sier at de ikke forhandler med kidnappere, men da må de spørre seg selv om hvorfor Hamas nå skal forandle med dem....

Verdiløse kutt i tollbarrierer

Verdiløse kutt i tollbarrierer


Norge og den rødgrønne regjeringen skryter over at de vil legger frem forslag om å kutte 45% i tollbarrierene, som man ser på bildet, kutter man egentlig bare luft.

Å gå fra 460% tollmurer til 230% betyr ingenting for fattige bønder i den tredje verden, norske og andre vestlige bønder kan fortsatt gjemme seg bak enorme murer, som holder fattige land nede. For at de skulle hatt en fair sjanse, burde tollen vært på 93%, da hadde man kuttet noe mer enn bare luft. Tollmurene man opererer med fra vestlig side, er kanskje noe av det aller mest usolidariske i verden. Her har fattige mennesker mulighet til å utkonkurrere vesten, det vi gjør istedenfor er å stenge dem ute. Hvor er norsk ungdom for å protestere mot urettferdige tollmurer? Venstresiden synes det er viktigere å hylle diktatore og undertrykere i Latin-Amerika (Chavez, Morales og Castro).

Det verste er at denne politikken er omfangnet av SV, AP og SP i den såkalte "solidaritets"-regjeringen, solidaritet med hvem? Norske bønder? Eller solidaritet med våre alliansepartnere Liechenstein, Island, Israel eller Singapore? Ikke akkurat de landene som er mest kjent for internasjonal solidaritet.

Handelspolitikken som Norge (og de fleste landene i verden fører) er feig og usolidarisk. Den tar ikke høyde for at frihandel er nettopp fri handel, og for at det skal fungere optimalt bør det gjelde alle næringer.

De gamle store og hva man kan lære av dem

De gamle store


Nå holder jeg på med eksamensforberedelser, det gir en ypperlig mulighet til gjensyn med de gamle store liberale tenkerene. John Rawls har alltid vært en stor helt for meg, jeg er også veldig begeistret for John Stuart Mill og John Locke. Disse har stått for den humanistiske liberalismen, som jeg identifiserer meg med. Det er derfor en herlig lesning når man kommer over sitater som Mill sitt skadeprinsipp: "Det eneste formålet som kan rettferdiggjøre bruk av makt ovenfor et medlem av et sivilisert samfunn, mot hans vilje, er å forhindre skade (harm) mot andre. En henvisning til at det er til hans eget beste, enten fysisk eller moralsk, er ikke en tilstrekkelig rettferdiggjørelse"

En annen helt er franskmannen Alexis de Tocqueville, som her er bildet av. En interessant ting ved Tocqueville er at han også advarer mot en "overdreven" individualisme, som glemmer at man lever i et felles samfunn, og som isolerer seg fra dette. Et samfunn hvor mennesker ikke bryr seg om de samfunnspolitiske forhold er et råttent samfunn, som kan bli lurt inn i demagogers klør. Fremveksten av Frp er et klart eksempel på denne negative individualismen, hvor man ikke bryr seg så mye om hva som skjer og forventer at staten skal ta mer og mer ansvar for individene. Om det betyr at man fratar noen friheter (som f.eks. retten til å leve det sporløse liv eller religionsfrihet), er ikke så farlig. Tocquevilles løsning på dette, er et sterkere kommunalt selvstyre.
1) Fordi at man får økt maktbalanse, som sikrer mot flertallstyranni (eller statstyranni)
2) Folket kommer nærmere beslutningstakerene og det gir dem mer innsikt og engasjement for politikk
3) Flere får tillitsverv i politikken og lærer seg å se saker fra andre synsvinkler (som gir mer toleranse)

Tilslutt to små godbiter fra vår franske venn om likhet i trelldom og sosialisme :
"They are so enamoured of equality they would rather be equal in slavery than unequal in freedom.

"Democracy and socialism have nothing in common but one word, equality. But notice the difference: while democracy seeks equality in liberty, socialism seeks equality in restraint and servitude."

Skal konspirasjonsteoretikere få stoppe hjelp til selvhjelp?

I den senere tid har man kunne lest om Frp i Morgenbladet at de skal nedkjempe den kulturelle elite. Samtidig hører man daglig om sosialister som skal nedkjempe den økonomiske elite (borgerskapet). Men hvor er denne eliten de skal nedkjempe?

Det fikk meg til å tenke på en knalltøff uttalelse Unge Venstre har vedtatt om å sende oljefondet til Afrika. Samtidig som vi enstemmig vedtok den i UV, hadde min venn Askild (sentralstyremedlem i Attac, en meget bra og oppegående fyr med en interessant blogg, som jeg har linka til) prøvd å få vedtatt en lignende uttalelsen i Attac. I Attac ble den nedstemt, fordi den ikke gjorde noe med det strukturelle. Den tok nok ikke et kraftig nok oppgjør med en økonomisk elite et eller annet sted.

Jeg tror sosialistene og Frp'erene har forlest seg på store konspirasjonsteorier. Det er synd. Ihvertfall når den såkalte solidaritetsbevegelsen Attac ikke kan stille seg bak paroler som at 1 % av det norske oljefondet settes av til å yte mikrokreditt til fattige låntagere i u-land. Når man vet at 80 – 90 % av befolkningen i fattige land er satt helt utenfor det vanlige banksystemet. De har ikke kredittverdighet, og får derfor ikke lån. Lån til investeringer i arbeidsredskaper, og til driftskapital i små bedrifter gir fattige mennesker en sjanse til å komme seg ut av fattigdom ved egen hjelp.

Jeg har stor tro på at en regulert markedsøkonomi kan være en del av løsningen på problemene i den tredje verden. Men det forutsetter også at man har et godt lovverk som beskytter individene, bedre infrastruktur, lavere tollbarrierer og en fungerende stat som tar inn skatter og avgifter.

Frp sin jakt på den kulturelle eliten og sosialistenes jakt på den økonomiske eliten har mange likhetstrekk. De setter en mengde individer i samme bås og påstår at de i denne lille båsen lager store planer for å undertrykke andre mennesker. Jeg tror ikke at alle individer som liker klassisk musikk eller som tjener mer enn 500 000 konspirer sammen. Det er synd hvis slike konspirasjonstanker skal stoppe gode tiltak som å sende oljefondet til Afrika.