På tide å reagere mot APs statsmoralisme?

Helseminister Sylvia Brustad vil gjemme røyken under disken. Dette er et av de beste eksemplene på APs statsmoralisme. Staten (les helseministeren) skal bestemme hvordan individene skal leve. Jeg er personlig ikke-røyker, så for min del er dette et prinsipielt spørsmål. Dette er AP som prøver å gjenskape tiden med betjente ølmonopol. Hvis staten skal bestemme hva man skal forbruke må andre helseskadelige varer som sukker, alkohol og smør også settes under disken.

Det blir som å leke gjemsel med noe som er lovlig. Hvis Brustad mener det er så ille, burde hun heller ta steget ut og forby røyk, så vi får en redelig debatt om det er staten sin jobb å nekte folk å røyke. Maken til kriminalisering av en enkeltgruppe skal man lete lenge etter. Ved å gjemme sigarettene under disken blir røykerne stemplet som en snuskete gruppe, på samme måte som pornokunder for 20 år siden, da bladene lå under disken. Dette kommer jo bare på toppen av alle sakene i det siste der røykerne blir diskriminert, som røykeforbud på idrettsarenaer og at bedrifter ikke ansetter røykere. Man kan jo forestille seg hva som ville skjedd hvis en hvilken som helst annen gruppe ble utsatt for en slik stigmatisering?

Trenger vi regioner i Norge?

En interessant og viktig debatt. Generelt er det kanskje bedre med regioner, men de må være tufta på storbyene som senter, ikke frivillig fylkessammenslåing som Åslaug Haga mener. For å minske statsmakta, er det viktig med institusjoner som kan møte makt med makt, det kan aldri kommunene (kanskje utennom Oslo) gjøre. Regionenes hovedfokus bør være næring, kultur, samferdsel og utdanning. I denne debatten må man huske på at mange oppgaver eventuelt må løses gjennom interkommunalt samarbeid (områder lik fylket i dag), da burde det være et direktevalgt organ. I dag har vi f.eks. landsdelsutvalg, som er en samling av ordførere og fylkesordførere, disse er særdeles lite effektive.

Fordelene med regioner når det gjelder videregående opplæring er muligheten for mer valgfrihet, iogmed at med økte ressurser kan gi et mer variert og bedre tilbud enn det man har idag.

Kollektivtrafikken og samferdsel trenger samordning på høyere nivå enn dagens kommuner. Dette er trolig en av de oppgavene som egner seg best for de nye regionene.

Næringsutvikling. Fylket spiller i dag f.eks. i Nord-Norge en viktig rolle i næringssamarbeid med Nord-Russland. Næring er mer enn bare økonomiske tilskudd, og tilrettelegging må skje på flere nivåer, det regionale er et av dem. Større prosjekter/bedrifter kan opere i flere kommuner samtidig, da er det veldig tungvint og unødvendig å forholde seg til 5 kommuner, når man kunne hatt 1 region.

Kultur. Fylkenes kulturpolitikk har som regel vært elendig (men styres jo som regel av Ap eller Krf). I Nord-Norge har vi allerede i dag et Nord-Norsk kulturråd som fungerer som paraplyorganisasjon for alle kulturorganisasjoner, faren min er leder av Nord-Norsk kulturråd i dag er det allerede et problem for han å forholde seg til 3 forskjellige fylker, tenk når det blir 50 kommuner? Det skal også sies at han er nødt til å forholde seg til Nordland, det er jo en prøvelse i seg selv.

Så endelig til dette med fritt skattøre for regionene Det har vi allerede i dag. Maksimalskattene for kommunene var 12,2% og fylket 6,9% i 2001.I tillegg er det fellesskatt (untatt Finnmark og Nord-Troms) på 8,9%. I tillegg får kommunene og fylkeskommunene utjevning og andre tilskudd fra staten, samt øremerkede midler.

Konklusjon: Selv om det er åpenbare svakheter ved regioner (lite oppgaver, kanskje mer byråkrati osv.), er demokrati, motmakt mot staten, stordriftsfordeler og regioners betydning internasjonalt så viktig at man burde være for regioner.

Jeg ser selvfølgelig for meg Nord-Norge som en region og med Tromsø som landsdelshovedstad:)

De gamle store og hva man kan lære av dem

De gamle store


Nå holder jeg på med eksamensforberedelser, det gir en ypperlig mulighet til gjensyn med de gamle store liberale tenkerene. John Rawls har alltid vært en stor helt for meg, jeg er også veldig begeistret for John Stuart Mill og John Locke. Disse har stått for den humanistiske liberalismen, som jeg identifiserer meg med. Det er derfor en herlig lesning når man kommer over sitater som Mill sitt skadeprinsipp: "Det eneste formålet som kan rettferdiggjøre bruk av makt ovenfor et medlem av et sivilisert samfunn, mot hans vilje, er å forhindre skade (harm) mot andre. En henvisning til at det er til hans eget beste, enten fysisk eller moralsk, er ikke en tilstrekkelig rettferdiggjørelse"

En annen helt er franskmannen Alexis de Tocqueville, som her er bildet av. En interessant ting ved Tocqueville er at han også advarer mot en "overdreven" individualisme, som glemmer at man lever i et felles samfunn, og som isolerer seg fra dette. Et samfunn hvor mennesker ikke bryr seg om de samfunnspolitiske forhold er et råttent samfunn, som kan bli lurt inn i demagogers klør. Fremveksten av Frp er et klart eksempel på denne negative individualismen, hvor man ikke bryr seg så mye om hva som skjer og forventer at staten skal ta mer og mer ansvar for individene. Om det betyr at man fratar noen friheter (som f.eks. retten til å leve det sporløse liv eller religionsfrihet), er ikke så farlig. Tocquevilles løsning på dette, er et sterkere kommunalt selvstyre.
1) Fordi at man får økt maktbalanse, som sikrer mot flertallstyranni (eller statstyranni)
2) Folket kommer nærmere beslutningstakerene og det gir dem mer innsikt og engasjement for politikk
3) Flere får tillitsverv i politikken og lærer seg å se saker fra andre synsvinkler (som gir mer toleranse)

Tilslutt to små godbiter fra vår franske venn om likhet i trelldom og sosialisme :
"They are so enamoured of equality they would rather be equal in slavery than unequal in freedom.

"Democracy and socialism have nothing in common but one word, equality. But notice the difference: while democracy seeks equality in liberty, socialism seeks equality in restraint and servitude."

Hvor er det blitt av de gode dommerene?

Hvor er det blitt av de gode dommerene?



Gode gamle Pierluigi Collina, fotballverden savner dommere som deg, Anders Frisk og Urs Meier osv. I den siste tiden har vi vært vitne til særdeles dårlig dommere. Senest i Champions League finalen, hvor vår egen Terje Hauge hadde en usedvanlig dårlig dag på jobb.

Norsk fotball er spesielt rammet. Etter hver serierunde er det en eller annen dommer som må beklage for en eller annen kontroversiell avgjørelse. Senest i forrige serierunde hvor Roar Christensen ble utvist, etter å ha få et første gult kort, som han aldri skulle hatt. To runder før det fikk Ham-Kam TRE straffespark mot TIL i en kamp hvor TIL egentlig skulle hatt 3 og Ham-Kam 1.

Internasjonalt har de beste dommerene blitt mobbet ut av gamet av bitre managere og pressefolk. De som blir igjen har dessverre ikke det samme nivået. Det er spesielt synd at dommere er så vanvittig underbetalte i forhold til spillere. Terje Hauge fikke bare 11 000 for Champions League finalen. Ronaldinho tjener nesten 200 000 hver dag. VM i Sør-Korea og Japan var en katastrofe når det gjaldt dommere. Jeg frykter at VM kan bli ille, spesielt siden det er jevn geografisk spredning av dommerene. Det betyr at man får flere dommere som ikke er vant med det høyeste tempoet og det bruker ikke å gå bra. Det var kanskje Champions League finalen et eksempel på.....

Her kommer vintern (igjen)

Her kommer vintern (igjen)


Etter 20 grader og strålende solvær for ei uke siden, gjorde vintern comeback i går i Tromsø. Brå skifter og vanvittig mye forskjellig vær, er noe av det som gjør det herlig å bo her nord. Det er flott å "føle litt" på naturen, ikke bare se på den. Heldigvis var det ikke noe problem å sykle til universitetet, siden snøen ikke har lagt seg på veiene.

Dessuten bruker TIL alltid å være gode i snøomgivelser, kampen mot RBK på lørdag var utvilsomt årsbeste av TIL. Bare synd trønderne fikk med seg et ufortjent poeng med hjem...

Hvor er det radikale ja?

Dette innlegget ble trykt i Nationen på torsdag og i lørdagens Klassekampen.

Dag Seierstad lurer på i sin kronikk på lørdag hvor det radikale ja er blitt av. Mye av svaret ligger i spørsmålet: Hva har Radikalt Europa og Unge Venstres til felles?

De radikale fra venstresiden og de liberale i Unge Venstre er begge EU-tilhengere. Til tross for flere andre uenigheter mener både det radikale og det liberale ja at kampen for demokrati, menneskerettigheter og miljø er overnasjonale problemer som må kjempes på et overnasjonalt plan. Jeg er som liberalerer meget opprørt over det nye overvåkningsdirektivet til EU (vedtatt på demokratisk vis av sosialdemokratene og de konservative i det folkevalgte Europaparlamentet). På samme måte blir mange i Radikalt Europa opprørt over tjenestedirektivet. Men jeg blir ikke mindre EU-tilhenger av den grunn, jeg ønsker meg heller medlemskap så jeg kan kjempe sammen med ALDE (den liberale gruppen i EU-parlamentet) mot direktivet. Radikale Europa vil arbeide for en radikal sosialistisk politikk sammen med the European United Left

Så må Seierstad og de andre nei-menneskene heller spørre seg om det er riktig fra en solidarisk synsvinkel at vi istedenfor et bredt europeisk og internasjonalt samarbeid, velger en allianse sammen med Sveits, Liechtenstein og Island? Jeg var selv tidligere sterk SV-sympatisør, men da SV forble et dogmatisk nei-parti selv etter østutvidelsen, kanskje den største internasjonale solidaritetsaksjonen de siste ti årene, skjønte jeg at bakkekontakten ikke var tilstede. Hvordan kunne SV, som jeg trodde brydde seg om medmennesker i andre land, så til de grader svikte når det var snakk om naboene våre i øst? Argumentet om at «det er noen som er fattigere» holder ikke, når vi og vet at EU er verdens største bidstandsyter. Dette vitner om en mangel på romslighet for de som tenker annerledes enn partiledelsen, som man ikke har sett siden Einar Gerhardsen og Haakon Lie alene styrte Norge.

Det står også i skarp kontrast til Norges mest spennende EU-parti, Venstre. Det liberale partiet har vært preget av en åpen, bred og konstruktiv EU-debatt, med rom for tilhengere, tvilere og motstandere. Unge Venstre står i dag for et visjonært EU-standpunkt om et føderalt og demokratisk Europa, Venstre forble med knapp margin motstandere etter landsmøtet i 2005. Partileder Lars Sponheim har likevel nylig uttalt at han spår at Venstre blir et Ja-parti ved neste korsvei under landsmøtet i 2009.

Svaret på Seierstads spørsmål er at selv om flere og flere ser at SVs EU-standpunkt er dogmatisk og usolidarisk, er det kanskje ikke så lett å opponere mot de vedtatte sannheter? Så de av dere som fortsatt er med i SV og tror på internasjonalt samarbeid og solidaritet, men som samtidig ser at nasjonalstaten på mange områder har utspilt sin rolle, forlat skuta! Det demokratiske, sosiale og grønne ja er liberalt og i Venstre.

Gratulere med Europadagen!

Gratulere med dagen!

9.mai i dag. 56 år siden Robert Schuman holdt sin tale som lansert det europeiske fredsprosjektet, som senere ble EU. Sammen med noen venner feiret jeg med fransk gåselever, fransk hvitvin, italiensk rødvin og skotsk whisky. Bildet er av Emma Bonino, tidligere EU-kommisjonær fra det liberale partiet i Italia. Hun er også sterk tilhenger av tyrkisk medlemsskap.

Heller Torstein Dale enn Frp

Lars-Henrik Michelsen http://michelsen.blogs.com/, leder i Unge Venstre skrev på bloggen sin, at han heller vil ha Torstein Dale i regjering enn at Frp skal ha makt. Muligens litt ekstremt, men når alt kommer til alt, har han kanskje rett. Dale vil ihvertfall noe han tror er godt for menneskene, mens Frp vil kun det som er godt for hvite norske menn.

Dette bringer opp spørsmålet, hvorfor er jeg ikke medlem i Høyre eller Arbeiderpartiet? Jeg må ærlig innrømme at jeg har visse sympatier for disse partiene. Jonas Gahr Støre, Torbjørn Jagland og Børge Brende er politikere jeg har sansen for. I for eksempel EU-saken er jeg jo enig med dem og ikke med Venstre. Men når alt kommer elt er det jo menneskesynet og ideologien som må ligge til grunne for politikken.

Jeg er en liberal humanist med stor respekt for den humanistiske tradisjon som stammer fra 1700-tallet. Man setter mennesket i sentrum, men også toleransen ovenfor alle mennesker. Arbeiderpartiet har aldri klart å ta oppgjør med fremdyrkningen av fagbevegelsen og de marxistiske ideene, som ihvertfall når det gjelder ungdomspartiet ligger til grunn. Denne gruppementaliteten som har forrang foran invidet, har jeg vanskelig i å være enig i. Den viser alt for lite repsekt for enkeltmennesker og alle de forskjellige måtene å leve det gode liv på. Dette kommer også frem i Arbeiderpartiets moralisme og restriksjoner ovenfor alt som ikke er slik de vil ha det. Det vil si røykeforbudet, ruspolitikken, Brustad-buene, Stat/kirke-debatten og den kristne formålsparagrafen

Når jeg tenker på mennesker og menneskets verdi, så tenker jeg på alle enkeltmennesker, uansett nasjonalitet, kjønn, legning, klasse, sosial status osv. (mao. det John Rawls kaller for uvitenhetens slør). Det gjør hverken Høyre eller Arbeiderpartiet. De tenker litt, men ikke konsekvent. Spesielt innvandringspolitikken til disse to partiene illustrerer dette. Den er meget restriktiv (men fortsatt bedre enn Frps). Jeg fant et brev jeg skrev når jeg var rundt 10 år til daværende justisminister Grethe Faremo (Ap) hvor jeg ba om en mer liberal innvandringspolitikk (eller "la alle få komme til Norge" som jeg skrev da). Jeg fikk svar fra statssekretæren etter en uke (veldig imponerende av justisdepartementet). Bare denne saken alene er nok til at man burde foretrekke Venstre fremfor H og Ap. Hvorfor skal vi nekte noen å få søke lykken i et annet land?

Når Høyre nå i tillegg svikter den liberale humanistiske tradisjon (som de har elementer fra) med å gå i allianse med Frp, forstår jeg at Venstre er det riktige valg. Så min oppfordring til alle gode liberale Høyre-mennesker som tror på respekt, toleranse, sosialt ansvar og humanisme, forlat det synkende Høyre-skuta og meld dere inn i Venstre! Det er der dere hører hjemme.

Drivstoff til 6 kroner literen en realitet!

Nå er jeg tilbake i Tromsø etter et godt landsmøte. Det skjedde ikke så fryktelig mye, men man fikk understreket behovet av å framstå med en klar (sosial)liberal profil. Er overbevist om at Venstre er fremtiden i norsk politikk. Et godt eksempel er denne saken om bioetanol, som kan gi drivstoff til 6 kroner literen

Det er absolutt mulig, og løsningen er bioetanol. Bioetanol er miljøvennlig drivstoff som fremstilles blant annet av cellulose, sukker, poteter, beinmel og korn. I Sverige bruker man mer og mer bioetanol (eller E85 som det heter i Sverige). Etter forslag fra Borghild Tenden (V), her regjeringen besluttet å fjerne CO2-avgift, bensinavgift og alkoholavgift på bioetanol. Det betyr at man i f.eks. Tromsø kan få drivstoff til 6 kroner literen. Men da må kommunen legge frem en plan som gjør at man kan få det gjennomført så fort som mulig.

Borgerne i Tromsø, miljøet og næringslivet trenger et slik tiltak. Men da må vi ha en plan hvor kommunen går foran og gir etableringsstøtte til bioetanolprodukter, slik man gir til nystartning av bedrifter. Planen vil gjøre det mye lettere å få etablert utsalgssteder for bioetanol og salg av biler som går på bioetanol. Følgende tiltak må ligge i en slik plan for mer bioetanol:
-   Fjerne alle lokale Tromsøavgifter for bioetanol (deriblant 50-øringen som alle i Tromsø må betale for bensin).
-   La biler som går på bioetanol få kjøre på strekninger som i dag kun er reservert for taxi og buss.
-   Når det gjelder kommunens innkjøp av biler, burde man vurdere biler som går på bioetanol
-   Reservere gratis parkeringsplasser i sentrum for bioetanolbiler