Midtøsten brenner

Etter at en israelsk soldat ble kidnappet og brutalt myrdet, har Israel svart på en måte som burde vekke avsky over hele verden. De har kidnappet 5 statsråder og rundt 20 parlamentarikere fra Hamas-partiet. Dette er en metode som ikke er et demokratisk land verdig. Utpressing og kidnapping er terroristers fremgangsmåte, det burde alle vi som verdsetter menneskerettigheter og demokrati reagere på. Selvsagt er det en grusom handling som palestinske terrorister har gjennomført, og Israel har rett til å reagere for beskytte sine egne innbyggere. Men den eneste måten man i et lengre perspektiv bekjemper terrorisme er gjennom økt velstand, menneskerettigheter og demokrati.

Israels handling kommer også i sterk kontrast til de moderate palestinerene i Fatah, som har fått Hamas til å anerkjenne staten Israel. Dette initiativet kunne ledet til fred, men Israels fremgangsmåte ser ut til å kneble dette initiativet. Israel har helt rett når de sier at de ikke forhandler med kidnappere, men da må de spørre seg selv om hvorfor Hamas nå skal forandle med dem....

I VM-dvale

VM-dvale



Det er offisielt; jeg er i VM-dvale!!! Dagene består stort sett av jobb og deretter VM-seeing (med øl selvfølgelig). En herlig og avslappende forandring.

Denne fantastiske spillereren, Arsenals Cesc Fabregas og Spania er mitt VM-tips. Satsa 200 kr. før VM på spansk seier, 3200 ville vært en herlig sommerbonus.... Lurer på hvem som kan slå Spania?

Bare medlemskap er godt nok!

På fredag kom den etterlengtete Stortingsmeldingen om Norges aktive europapolitikk. Meldingen la dessverre til grunn EØS-avtalen, og var derfor ufullstendig. For å kunne føre en aktiv europapolitikk må Norge ut av EØS-avtalens tvangstrøye og inn i den Europeiske Union.

”En aktiv europapolitikk handler om å gripe mulighetene i Europa” sa Jonas Gahr Støre tidligere i år. Det er godt å se at regjeringen har viljen til å gjøre noe med vårt forhold til Europa. Men det er ikke viljen det står på. Problemet for Norge i dag er at vi ikke har anledning til å virkeliggjøre mulighetene som ligger i Europa.

Dagens EØS-avtale legger tunge begrensninger for det norske demokratiet. Den gjør at Norge har like mye innflytelse som et forskningsinstitutt på de 5000 EU-reglene som har gått rett inn i norsk lov. Som et forskningsinstitutt er vi med på utredninger og ekspertuttalelser, men så er det slutt. Norges representasjon er i stor grad begrenset til diverse underkomiteer som jobber med utarbeidelse av politikk. De som møter for Norge i disse komiteene, får ikke instruksjoner fra norske myndigheter før deltakelse. Det er i stor grad byråkrater og vitenskapsfolk som møter i slike fora, så der foreligger ingen politisk innflytelse fra Norges side.

Etterpå tar den demokratiske prosessen i EU seg av resten, mens vårt demokrati blir redusert til en stakkars lobbyist som prøver å påvirke de europeiske folkevalgte. Den aktive europapolitikken minner til tider mer multinasjonalt selskaps lobbystrategi enn om en politikk som er et demokratisk land verdig.

Det er veldig betenkelig at ansvarlige norske politikere ikke vil ta tak i det demokratiske underskuddet som EØS-avtalen representerer. Derimot har den norskfødte svensk EU-parlamentariker Marit Paulsen uttalt: "Jeg hører at noen i Norge er redd for det demokratiske underskuddet i EU. Men hva er EØS? Et føydalsystem og en total demokratisk katastrofe." Hvordan kan en slik avtale sette rammene for en aktiv, åpen og demokratisk europapolitikk?

En aktiv europapolitikk er viktig for Norge. Uansett om vi vil det eller ikke, er vi en del av Europa og våre viktigste handelspartnere og allierte befinner seg i der. Gahr Støre og Arbeiderpartiet mener nok egentlig at den beste europapolitikken vil vi få gjennom en søknad om medlemskap, men de knebles av Soria Moria. Det kan ikke være naturlig at Norge, som det eneste landet i Europa, ikke diskuterer spørsmålet om full deltagelse i det europeiske samarbeidet. Uansett hvor ubehagelig det måtte være for partier i så vel regjering som i opposisjon, må vi nordmenn diskutere hvordan vi kan ta tilbake deler av vår innflytelse over vår egen hverdag, som vi har mistet gjennom EØS-avtalen. Vi er blitt hektet på å avstå fra stemmerett og medbestemmelse og utgangspunktet for debatten om norsk europapolitikk kan ikke handle om flikking på EØS-avtalen. Vi må løfte debatten og heller spørre oss om hva som er vår tids europeiske utfordringer og hvordan vi skal påvirke løsningene på disse felles utfordringene?

Vår manglende innflytelse i Europa gjør at vi ikke får en debatt om de store spørsmålene som preger Europa og Verden. Debatter uten innflytelse blir en retorisk øvelse for spesielt interesserte, uten at man får bredere debatt blant alle innbyggerne. Problemet er at disse debattene som føres i Europa i aller høyeste grad vil påvirke våre liv og vår fremtid. Hvor var den norske debatten om det europeiske tjenestedirektivet? Hvor er debatten om Europas grenser? Er europeiske land tjent med felles minstestanderer for miljøvern? Istedenfor lar vi de andre europeerne ta debattene for oss. Når de er ferdige blir resultatet sendt over på faks til det norske Stortinget, hvor de blir implementert nesten uten debatt.

Nei-sidens argumentasjon om å melde oss ut av EØS holder heller ikke mål. Takket være EØS-avtalen er Norge i dag en del av det indre marked på linje med EUs medlemsland. Bedrifter, arbeidsplasser, virksomheter og forbrukere i Norge nyter godt av dette hver dag. Flere tusen norske ungdommer for hvert år muligheten til å studere i utlandet takket være EUs Sokrates-program. Likevel er EØS bare en ”nest beste løsning”, med et alvorlig demokratisk underskudd og meget begrensede muligheter til innflytelse.

Heldigvis finnes det noe som kan gi oss skikkelig innflytelse, som lar oss snakke vår egen sak og som gjør at et Norge med vilje også får muligheten: en virkelig aktiv europapolitikk kalles EU-medlemskap. En skikkelig europapolitikk som er et demokratisk land verdig ville fått oss ut av tvangstrøya og inn i EU.

Voksent gjort av regjeringen

Det er ikke ofte jeg skryter av den rød-grønne regjeringen, men i dag fortjener de skryt. Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen hjalp til i forhandlingene mellom Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansforbundet, når det ikke hjalp varslet han at regjeringen kommer til å bruke tvungen lønnsnemd på mandag. Det var en riktig og voksen avgjørelse, konsekvensene av en streik ville være av en slik skala at alt annet enn tvungen lønnsmed ville vært uansvarlig. Man kan ikke stoppe Norge fordi et forbund vil være med på forhandlingene om OTP (obligatorisk tjenestepensjon). En sak som uansett burde avgjøres av politikere.

Jeg er i utgangspunktet stor tilhenger av streikeretten. Begge parter må ha reelle maktkort ved forhandlingsbordet. Men misbruk av streikeretten som en evt. bankstreik svekker retten til streik som legitimt middel i arbeidskonflikter.

Verdiløse kutt i tollbarrierer

Verdiløse kutt i tollbarrierer


Norge og den rødgrønne regjeringen skryter over at de vil legger frem forslag om å kutte 45% i tollbarrierene, som man ser på bildet, kutter man egentlig bare luft.

Å gå fra 460% tollmurer til 230% betyr ingenting for fattige bønder i den tredje verden, norske og andre vestlige bønder kan fortsatt gjemme seg bak enorme murer, som holder fattige land nede. For at de skulle hatt en fair sjanse, burde tollen vært på 93%, da hadde man kuttet noe mer enn bare luft. Tollmurene man opererer med fra vestlig side, er kanskje noe av det aller mest usolidariske i verden. Her har fattige mennesker mulighet til å utkonkurrere vesten, det vi gjør istedenfor er å stenge dem ute. Hvor er norsk ungdom for å protestere mot urettferdige tollmurer? Venstresiden synes det er viktigere å hylle diktatore og undertrykere i Latin-Amerika (Chavez, Morales og Castro).

Det verste er at denne politikken er omfangnet av SV, AP og SP i den såkalte "solidaritets"-regjeringen, solidaritet med hvem? Norske bønder? Eller solidaritet med våre alliansepartnere Liechenstein, Island, Israel eller Singapore? Ikke akkurat de landene som er mest kjent for internasjonal solidaritet.

Handelspolitikken som Norge (og de fleste landene i verden fører) er feig og usolidarisk. Den tar ikke høyde for at frihandel er nettopp fri handel, og for at det skal fungere optimalt bør det gjelde alle næringer.

Europeisk liberalisme feig og forsvarsløs?

Jeg er nettopp ferdig med min siste eksamen, siden alle vennene mine fortsatt har eksamen eller er så fyllesjuk et gårdagens feiring at de ikke kan bli med, blir det en rolig kveld, men i morgen....

Nina Witoszek skriver i en kronikk i Aftenposten i dag at selvødeleggelsen av det åpne samfunn finner sted foran øynene våre. Den starter fra en utdanningsmodell som lærer oss å respektere andres "lokale tradisjoner" og å forakte Vesten. I dag er det nesten umulig å fordømme lovløshet og barbari hvis det ikke stammer fra Europa, USA eller Israel.

Et interessant begrep i denne debatten er John Rawls idé om "overlapping consensus": "Man er uenig i hvordan man skal leve det gode liv, men enig i at vi skal tolere hverandre". Denne definisjonen rettferdiggjør den liberale tanken om at det ikke finnes en bestemt måte å leve det gode liv på, men det betyr også at man ikke trenger å tolere det intolerante.

Synet på religiøse friskoler bør være en del av denne debatten. Er det virkelig den liberale stats ansvar å finansiere religiøse skoler hvor elever lærer å hate det liberale demokrati? Jeg mener ikke at det betyr at man skal nekte dem å starte slike skoler, men det er ikke statens oppgave å finansiere dem. Det er en prinsipiell debatt, hvor det er viktig at man tar et verdimessig standpunkt. Den liberale posisjon kan ikke være verdifri, vårt mål er å bygge opp det frie og tolerante samfunn, det gjør man ikke ved økonomisk å finansiere de som ønsker å ødelegge det vestlige samfunn med voldelige midler.

En annen sak kan være å støtte opp under nettverk som "demokratiske muslimer" som finnes i Danmark. Vi bør aktivt støtte opposisjonelle muslimer som utfordrer dogmatisk islamisme. Det vil også bety at man må investere mer ressurser for å hjelpe kvinner som vil ut av tvangsekteskap o.l.

Det betyr også at man aktivt må angripe Carl I.Hagen som påstår at folk med utenlands pass ikke kan ha høye stillinger i embedsverket.

I dag er det nesten umulig å fordømme lovløshet og barbari hvis det ikke stammer fra Europa, USA eller Israel. Hvorfor snakker man ikke om bruddene på menneskerettigheter i Kina, Tsjetsjenia, Venezuela eller Saudi-Arabia?

Å være liberaler er også å ha tatt et verdimessig standpunkt for det liberale demokrati med markedsøkonomiske strukturer.