Statskirka kan aldri bli demokratisk

Redaktør av KirkeNytt, Svenn A. Nielsen, mener Den norske kirke er grunnleggende udemokratisk fordi det er altfor få som bruker stemmeretten sin. Selv om flere brukte stemmeretten sin, kan Den norske kirke aldri bli demokratisk.


Grunnen er enkel. Da det skulle utnevnes ny biskop i Hamar bispedømme, var det ikke medlemmene av kirken som sto for utnevnelsen. Det var det Nielsens partifelle Trond Giske som sto for. Folket som valgte inn den rødgrå regjeringen var langt fra alle medlemmer i statskirka. Det er grunnleggende udemokratisk at jeg som HEF-medlem skal ha noe som helst å si på hvordan kirken skal styres. Derfor må kirken fritas fra statlig styring.


Venstre vil gjøre Norge til en sekulær stat, der stat og religion er fullstendig atskilt fra hverandre. Alle religioner må likestilles, og ingen religion skal være nevnt i Grunnloven.


Valg av livssyn er et personlig anliggende, og livssynsfrihet er en viktig sosialliberal verdi. Alle borgere må kunne føle at de blir likeverdig behandlet uansett hvilke valg de gjør på dette området, som dypest sett har med den enkeltes samvittighet og identitet å gjøre. Nielsens forslag om at kirken skal ha spesiell forrang ved valg samtidig med kommunestyrevalget, blir feil for den sekulære stat og for kirken.


I et samfunn i endring er toleranse og respekt for andres valg og ytringer på tros- og livssynsområdet viktige verdier. Et samfunn vil være et mangfold av ulike tros- og livssyn, og staten bør være sekulær. I en sosialliberal stat er det en offentlig oppgave å legge til rette for et mangfold hvor den enkelte selv på fritt grunnlag kan velge hvilket trossamfunn hun eventuelt vil være medlem av. Venstre ønsker derfor å skille kirke og stat. Dette skillet må gjennomføres på en slik måte at det fortsatt blir rom for en bred folkekirke i det norske samfunn.


I tråd med målsettingen om full livssynsfrihet, må det ikke være krav om bekjennelse til en bestemt religion for å inneha offentlige stillinger. Livssynsfrihet er en grunnleggende rettighet også for regenter og statsråder. Bestemmelsene om bekjennelsesplikt må derfor oppheves. Formålsparagrafene for offentlige samfunnsinstitusjoner, bl.a. skoler og barnehager, må endres slik at de er livssynsnøytrale og er inkluderende for alle uavhengig av tros- og livssyn.

 

Det viktigste vi kan gjøre for å skape et godt samfunn er å få mer toleranse og respekt for andres meninger og livssyn. Det gjør vi ikke gjennom at staten favoriserer én religion.


Når skal vi ta global oppvarming på alvor?

Når skal vi ta global oppvarming på alvor?
Isen smelter på Antarktis, tsunamier herjer i sør-øst Asia og gjennomsnittstemperaturen øker. Når skal vi ta global oppvarming på alvor? Det burde ikke være tvil om at global oppvarming er vår tids største trussel, alt annet blir ubetydelig i forhold. Men den rødgrønne regjeringen viser at deres sanne farge når Arnold Schwarzenegger kan kjøre en mer radikal miljøpolitikk i California enn det de presterer i Norge. SV sluker den ene miljøkamelen etter den andre, dette viser at den rødgrønne regjeringen har mistet sin grønnfarge og er nå bare rød.

Hvor er visjonene for en radikal politikk som tar global oppvarming på alvor? Det er et paradoks at forurensende oljepenger flommer inn over Norge, mens vi gjør lite eller ingenting for å hjelpe verden med å finne en global løsning på energiproblemet. Hvorfor ikke tenke litt visjonært? Tenk hvis Norge satte av 50% av avkastningen av oljeinntektene for en storstilt internasjonal satsning på forskning rettet mot fornybar energi. At Norge som verdens nest største oljeprodusent betaler for skadene som oljen påfører klimaet er bare rett og rimelig.

Unge Venstre ser kampen mot global oppvarming som den viktigste politiske kampen i det 21.århundre. Vi mener at radikal og visjonære tiltak må gjennomføres nå, hvis ikke blir det for sent. Høyhastighetstog, biodrivstoff, CO2-rensing av gasskraftverk og grønne sertifikater er tiltak som Unge Venstre vil ha gjennomført i dag, ikke om 10-15 år når ledelsen i Statoil finner det for godt.


Bloggstafett!!

Så denne på en blogg. Den er morsom.

1) Politisk ideologi du forfekter?
Liberalisme

2) Politisk ideologi du forakter mest?
Vanskelig valg mellom fascisme og kommunisme/sosialisme. Ender opp på fascisme.

3) Materialist eller idealist?
Idealist, selvfølgelig. Materialisme er for sosialister og kommunister.

4) Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?
Konsekvens

5) Politisk oppvåkning?
Alltid vært opptatt av politikk. Men begynte med at jeg skiftet synspunkt i EU-saken etter å ha bodd og studert flere år i Frankrike. Fikk konkretisert min "liberale oppvåkning" etter å ha lest en artikkel i Samtiden om sosialliberalismen.

6) Politisk detour?
Har en fortid som sosialist, før jeg forstod at man ikke kan kompromisse med grunnleggende menneskerettigheter og at verden faktisk går fremover. Dessuten er det INGEN andre alternativer enn markedsøkonomi som økonomisk system.

7) Enkeltperson som påvirket deg politisk?
Min tidligere lærer Bertrand Salmon. En kunnskapsrik mann, som fikk meg til å stille spørsmål med det jeg trodde på.

8) Bok som påvirket deg mest politisk?
Alexis de Tocqueville "de la Democratie en Amerique" eller Voltaires "Candide"

9) Største bristen i den politiske ideologi du forfekter?
Ikke noen åpenbare. Kanskje man av og til glemmer at å være liberal er ikke å være verdiløs.

10) Viktigste politiske enkeltsak?
JA til EU!!


Utfordrer Boye, Lars-Henrik, Erlend, Ingrid og Askild til å ta den.

Medias uutholdelige letthet...

Medias uutholdelige letthet...

I helga har jeg vært på landsmøte i Unge Venstre. Det var veldig spennende, men også slitsomt (14 timers LM-forhandlinger og påfølgende festing tre dager i strekk ER tungt). Vi vedtok masse god politikk og jeg ble forøvrig valgt til 1.vara til sentralstyret. Likevel er det noe som slår meg i forhold til media. Til tross for alle de gode sakene, er det to nesten ubetydelige saker som blir framhevet i media.

Første er saken om fri hasj. Det skal sies at den kom med i et forslag som var kraftig redusert i forhold til et opprinnelig forslag om legalisering av all narkotika. Jeg har egentlig ikke noe særlig problemer med at folk røyker hasj. Det går kun ut over dem selv, så da er jeg skeptisk til hvorhvidt det skal være kriminelt. Likevel stemte jeg i mot, fordi det ikke er en kamp som jeg synes at skal være den viktigste saken for unge liberalere (det mener tydeligvis Dagbladet). Punktet som står om gratis heroin til de tyngste narkotikamisbrukerne er utrolig godt og viktig forslag, for å være seriøse i den debatten bør vi ikke bli avskrevet med at Unge Venstre er et useriøst parti. Dette er forslaget som er vedtatt, og også knakende god politikk. Det eneste som er bra med fri hasj, er at det gir oss mulighet til også å snakke om ny narkotikapolitikk.

Ny narkotikapolitikk
Unge Venstre mener at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer, verken i forhold til å hindre nyrekruttering av narkotikamisbrukere, i forhold til å redusere narkotikarelatert kriminalitet, i forhold til å redusere narkotikarelatert kriminalitet, eller i forhold til å bedre den sosiale situasjonen for narkomane.

Unge Venstre mener at narkotikaavhengighet først og fremst er en sykdom. Det har ingen hensikt å straffe narkomane for deres bruk av narkotika. Unge Venstre vil derfor legalisere slik bruk for de som allerede har utviklet et avhengighetsforhold. Gjennom å gi narkomane en kontrollert og lovlig tilgang til narkotika, kan de komme seg bort fra kriminelle miljøer. Unge Venstre mener at politiet må omprioritere sine ressurser fra å jage narkomane og småbrukere av lette stoffer, til en konsentrert innsats mot organisert kriminelle miljøer som i dag har narkotika som en av sine viktigste inntektskilder.

En legalisering kan lette kontakten mellom brukere på den ene siden, og helsepersonell og politi på den andre. Denne kontakten er avgjørende for å oppnå fungerende forebyggings- og behandlingsløsninger. En legal tilgang til narkotika må kombineres med gode tilbud om behandling. Målet for en slik politikk er at misbruk av tunge narkotiske stoffer over tid skal reduseres.

Distribusjon av narkotika må skje gjennom offentlig kontrollerte kanaler. Det må legges klare restriksjoner for hva og til hvem slike distribusjonssteder kan distribuere. Det må fremdeles være klare avgrensinger i forhold til tilgjengelighet overfor nye brukere, og distribusjon av narkotika må knyttes til legeutskrevet resept, eller en tilsvarende form for dokumentasjon på at brukeren er i en avhengighetssituasjon eller har et medisinsk behov.
----------------------
Tilslutt oppslaget om polygami frontet av internasjonal leder i UV Boynaldo. Nok en gang, jeg har ikke noe problem med at flere mennesker har lyst til å bo sammen og ha sex sammen. Poenget er at de allerede i dag har mulighet til å leve sammen og ha sex sammen. Dessuten har jeg heller ikke lagt merke til et enormt press fra polygamister som føler seg diskrimenert i Norge.

Det er ikke at saken i og for seg er veldig problematiske, men det som er synd er at de tar fokuset bort fra resten av den gode politikken. Som denne resolusjonen om klimaendringene, eller at Unge Venstre vil at 50% av avkastningen på oljefondet skal brukes på forskning på fornybar energi, eller at Unge Venstre vil ha samfunnsøkonomi på skolen (sånn at vi får færre SV'ere og Frp'ere) eller at Unge Venstre er det første partiet i Norge som aktivt går inn for euro eller at vi er for en verdensføderasjon....

Statsbudsjett uten fremtidsvisjoner!

Statsbudsjett uten fremtidsvisjoner
I dag kom regjeringens statsbudsjett. Dessverre er regjeringen  mer opptatt av å tilfredsstille middelaldrende LO-medlemmer enn å lage et budsjett for fremtiden.

Regjeringen hadde en historisk mulighet til å legge forholdene til rette for kommende generasjoner ved å satse på høyere utdanning og bekjemping av global oppvarming, men valgte i stedet å bruke de økte inntektene til mer velferd for dagens generasjoner. Og litt til tilbakebetaling til sine valgkamppartnere gjennom økt skattefradrag for fagforeningskontigenten og økt jordbruksfradrag.

Politikken for høyere utdanning er katastrofal, de kutter 274 millioner til universitetet. Det er tiltak som dette som bygger fremtiden, selv om man ikke ser resultatet av innsatsen før om 10-15 år. For Tromsø og Nordområdesatsningen er dette særdeles beklagelig. En by som Tromsø, som er så avhengig av kunnskapen til sine innbyggere, fortjener en virkelig satsning på kunnskap. Studenter, høyere utdanning og forskning er de virkelig taperne på budsjettet. Etter dette statsbudsjettet bør Øystein Kåre Djupedal (ja han heter faktisk det, sjekk linken ovenfor til Kunnskapsdepartementet) vurdere å skifte tittel til barnehageminister, det er tydeligvis det eneste som han vil satse på.

Regjeringen er populistisk når de har prioritert hva de skal bruke de historisk høye inntektene på. Det ser ut som de har tenkt mer på hva som kan gi stemmer ved neste års lokalvalg enn hva som bygger en stabil økonomi og et velferdssamfunn i et tiårs-prespektiv. Jeg er heller ikke er særlig imponert over at regjeringen fortsatt bruker mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier.

Miljøproblemene, og spesielt klimatrusselen, representerer noen av de største problemene vi står ovenfor i dag. Selv om jeg støtter fullt ut støtter de omleggingene som gjennomføres på avgiftssiden ved å straffe miljøskadelig atferd, er klimatrusselen langt fra blitt tatt alvorlig nok på statsbudsjettet. Å ta vare på miljøet er en av de største oppgavene vi har for å sikre kommende generasjoner de samme mulighetene som vi har i dag.

Det er åpenbart at gasskameratene i Arbeiderpartiet fortsatt ikke tar klimatrusslene alvorlig, selv om det i dag er flere flyktninger forårsaket av klimaproblemer enn av krig. Venstre etterlyser en langt større satsning på fornybare energikilder, miljøforskning og alternative oppvarmingskilder for husstander for å nevne noe.....

Essay om radikal marxistisk politikk

I faget internasjonal politikk har vi fått semesteroppgave i dag. Jeg er litt deppa, ikke fordi det er en vanskelig oppgave, men fordi den er kjedelig. Gjør rede for hovedinnholdet i et radikalt perspektiv på internasjonal politikk. Hvilke aspekter ved internasjonal handelspolitikk vil en legge vekt på ut fra et slikt perspektiv?

Det er kanskje interessant for noen, men er det noe jeg er møkk lei av er det konspiratorisk marxistisk verdensoppfatning. Det er kanskje spesielt i internasjonale spørsmål at jeg er lengst unna venstresida. Vi deler en del av de samme målene, men virkemidlene deres er bare vanvittig reaksjonære og ekstremt lite konstruktive. Når så du sist en sosialist komme med et konstruktivt forslag for en bedre verden? (OK, det var kanskje satt litt på spissen, men likevel...) Et godt eksempel er denne artikkelen til tidliger RU-leder Bjørnar Moxnes i overnasjonalitetsdebatten i Morgenbladet. Mine meninger utdypes i et av de første innleggene i Morgenbladet-debatten, Er venstresiden reaksjonær?

IP er forøvrig et meget interessant emne, som absolutt anbefales.