Hvileskjær er feilskjær

Hvileskjær er feilskjær

Jeg har vært så heldig å få med meg to av de fremste forskerne i Nord-Norge på et innlegg som trykkes i Nordlys i morgen. På sine felt er de blant de fremste i Europa. Professor Asgeir Brekke er leder for Institutt for fysikk og teknologi ved UiT og ble i 2003 tildelt Framkomiteens Nansenbelønning for 2003. Professor Kenneth Ruud er leder for Institutt for kjemi, som i desember 2006 ble utnevnt til senter for fremragende forskning. Det er bare to i Nord-Norge.

Hvileskjær er feilskjær


Kunnskap og nye ideer vil være bærebjelkene i det moderne velferdssystemet. Venstre mener at de rødgrønnes hvileskjær innenfor forskning og høyere utdanning er et feilskjær.
Fremtidens verdier skapes av mennesker og menneskers kunnskap. Det er derfor vi må satse på kunnskap og forskning i gode tider som nå. Regjeringens statsbudsjett innebærer en realnedgang for universiteter og høyskoler med et kutt på 274 millioner kr. I tillegg er det ingen satsning på nye stipendiatstillinger, noe som er svært viktig for forskerrekrutteringen.

Instituttsektoren, som blant annet har stor betydning for innovasjon og utvikling innen teknisk-industriell forskning, får ingen vekst. I budsjettet går de rødgrønne inn for å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 milliarder kr. Dersom Regjeringen mente alvor med å øke forskningsinnsatsen, burde dette beløpet vært betydelig høyere. Venstre foreslo å øke det med 40 milliarder i sitt alternative statsbudsjett.
Venstre ser på miljøene rundt Universitet i Tromsø og Høgskolene, som grunnsteinene i utviklingen av Nord-Norge. Det er derfor sterkt beklagelig at Regjeringen kuttet 30 millioner til UiT. Vi krever at Regjeringen i neste statsbudsjett retter dette opp og gir et løft til de sterke kompetansemiljøene i Troms, spesielt om de mener alvor med nordområdesatsingen.

Økt satsning på høyere utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. Djupedal kaller statsbudsjettet for et ”hvileskjær” for forskning, universiteter og høyskoler. Det korrekte er at dette er et feilskjær.

Kenneth Ruud, Venstremedlem
Asgeir Brekke, Venstremedlem
Jonas Eilertsen, leder Tromsø Venstre

Fjern verneplikten!

Norge er en av få stater som i fredstid fortsatt har verneplikt.  Forsvarsministeren vil nå også pålegge jenter å avtjene verneplikten, hun burde heller fjernet den.

Verneplikten er gammeldags og en etterlevning fra en annen tid. Hvorfor skal staten ha rett på et år av alle unge menneskers liv? Vernepliktsdebatten handler ikke om vi skal ha forsvar eller ikke, det skal vi. Men det handler om hvordan staten behandler sine innbyggere. Det er prinsipielt galt av staten å pålegge en del av innbyggerne tvangsarbeid, enten det dreier seg om militær- eller siviltjeneste. Alle skal bidra til at vi har et Forsvar, men på samme måte som vi alle bidrar til skoler og sykehus, kan dette gjøres gjennom skatteseddelen.

Før handlet verneplikt om å sikre at man hadde nok mennesker til å forsvare landet. Det er ikke tilfellet i dag. Forsvaret trenger nå bare 10400 til førstegangstjenesten, det er ca. 29000 gutter på hvert årskull fra 1980-tallet. Det betyr at bare 1/3 del blir innkalt. I 2006 ble for første gang alle jenter invitert på sesjon. 6300 svarte at de var interessert. Det betyr at Forsvaret har mer enn nok folk til å sikre et godt forsvar av landet. Derimot opplever mange i dag den allmenne verneplikten som blodig urettferdig, fordi det virker helt tilfeldig om man blir kalt inn eller ikke. Vi kan ikke være bekjent av å ha et forsvar som rekrutterer soldater etter lottometoden,

For å slippe unna er det stadig flere som blir oppfordret til å lyve på seg en sykdom eller noe annet for å slippe unna verneplikten. Terskelen for å bli gjort tjenesteudyktig er i dag svært lav. I fjor ble Vålerengas Daniel Fredheim Holm kjent tjenesteudyktig på grunn av migrene, selv om han er frisk nok til å spille tippeligafotball. Det offentlige i Norge i praksis har skapt et system som indirekte oppfordrer unge menn til å lyve på seg en vond rygg eller psykiske problemer for å komme seg unna verneplikten. Det verste er at dette tolereres og premieres, mens de som velger å være ærlige kan bli straffet med år i kongens klær, som de egentlig helst ville vært foruten.

I et likestilt samfunn må verneplikten gjelde både kvinner og menn. All diskriminering er et onde, også diskriminering av gutter. Når Forsvarsministeren innfører kvinnelig verneplikt vil man forhåpentligvis også få en større debatt om hvilken urettferdighet verneplikten faktisk er.

Enn så lenge må vi forholde oss til at verneplikten fortsatt består, men da må hver enkelt, både i fredstid og i krigstid, kunne stilles helt fritt i valget av avtjeningsform. Det betyr at man også må åpne for andre alternativer, deltagelse i et fredskorpsprogram må kunne telle som førstegangstjeneste. Forsvaret må også informere om sivil verneplikt på lik linje med militær verneplikt. Alle som avtjener verneplikten, må få lønn på normalt nivå, og lengden på de to tjenestene skal være lik.

Ingen stat har rett til å ta et år av unge menneskers liv til tvangsarbeid. Ingen stat har rett til å diskriminere halvparten av befolkningen. Det viktigste er likevel at ingen stat har rett til å pålegge innbyggerne sine å drepe et annet menneske eller å risikere sine liv.

Verneplikt er gammeldags

Verneplikt er gammeldags

Norge er en av få stater som i fredstid fortsatt har verneplikt.  Forsvarsministeren vil nå også pålegge jenter å avtjene verneplikten, hun burde heller fjernet den.

Verneplikt er gammeldags og en etterlevning fra en annen tid. Hvorfor skal staten ha rett på et år av alle unge menneskers liv? Vernepliktsdebatten handler ikke om vi skal ha forsvar eller ikke, det skal vi. Men det handler om hvordan staten behandler sine innbyggere. Det er prinsipielt galt av staten å pålegge en del av innbyggerne tvangsarbeid, enten det dreier seg om militær- eller siviltjeneste. Alle skal bidra til at vi har et Forsvar, men på samme måte som vi alle bidrar til skoler og sykehus, kan dette gjøres gjennom skatteseddelen.

Stortinget, ikke LO, skal styre Norge

Venstres leder Lars Sponheim har blitt angrepet fordi han hevder at LO er en fare for demokratiet. De som sier det, ser ut til å ha en ytterst spesiell definisjon av demokrati, siden de tydeligvis mener at det er helt greit at LO-leder Gerd Liv Valla tar over mer og mer makt fra folkevalgte Stortingspolitikere.

Sponheim har helt rett når han sier at LO-leder Gerd-Liv Valla er landets overstatsminister. De fleste reagerer på at Gerd-Liv Valla ser ut til å ha en mening om absolutt alt i Norsk politikk, også områder som overhode ikke har noe med arbeidernes rettigheter å gjøre. Hvorfor skal LO ha en mening om skillet mellom stat og kirke? Det er en oppgave som folkevalgte politikere bør bestemme, ikke Gerd-Liv Valla. Som 3, 6 millioner andre nordmenn er jeg ikke medlem i LO og har ikke valgt Gerd-Liv Valla hverken til leder i LO eller til landets overstatsminister. Det er selvsagt at LO skal ha noe å si i saker som angår arbeidernes grunnleggende rettigheter, men å blande seg inn og styre politikken på områder som overhode ikke angår dem har de ingenting med.

Det er et demokratisk probleme at LO finansierer store deler av det norske Arbeiderparti. Ap ville vært ribbet uten de 15 millionene som LO gav til Ap under valget. LO får selvfølgelig godt tilbakebetalt. 3 representer fra LO sitter i sentralstyret til Ap, de fikk en egen LO-statsråd (Odd Eriksen), LO-medlemmer fikk rabatt i statsbudsjett, og sist og ikke minst, ble som sagt Gerd-Liv Valla uoffisielt utnevnt til overstatsminister med vetorett i alle de saken hun ønsker seg. Hvis Valla ikke får det som hun vil, kan hun bare true med å trekke den økonomiske støtten til Ap, det var det som skjedde i sykelønnssaken. I andre land kaller man et slik samrøre korrupsjon, i Norge kaller man det for Ap og LOs samarbeidskomité.

Den rød-grønne regjeringen flytter mer og mer makt fra det folkevalgte Stortinget til LOs hovedkvarter. Det er ikke et slikt styre jeg vil ha. For meg er det helt grunnleggende at det er det folkevalgte Stortingspolitiker som, i full åpenhet, vedtar politikken som skal styre landet. Ikke bak lukkede dører på Youngstorget.

Menneskerettigheter kan ikke legges ut for folkeavstemming

Senterpartiet har lenge kjempet for at spørsmålet om skille mellom stat og kirke skal legges ut på folkeavstemning. Nå åpner også råpopulistene i Frp for det, mens SVs Kristin Halvorsen lenge vurderte det. Det virker som om prinsippløse politikere ønsker en folkeavstemning som en lettvint løsning for å slippe å ta stilling til et vanskelig spørsmål. Jeg vil derimot sterkt advare mot folkeavstemning i et spørsmål som handler om å sikre grunnleggende menneskerettigheter og verne minoriteter.

Å skille stat og kirke handler ikke så mye om hvordan statskirka skal være, men mest om vernet til de som ikke er medlemmer. Det er rettighetene til katolikker, muslimer, buddister, jøder, ateister, pinsevenner, human-etikere osv. vi må forsvare. Disse er alle sammen minoriteter i dagens norske samfunn og det er deres rett til religionsfrihet som vi vil beskytte gjennom å skille stat og kirke. Religion og livssyn er en privat sak, da blir det feil at den norske stat skal legge spesielt til rette for den luthersk-evangeliske tro. Det er derfor problematisk at den norske skole har en kristen formålsparagraf og et KRL-fag som begge har møtt kraftig kritikk fra FNs menneskerettighetskomité. Ved å skille stat og kirke tar man FN og menneskerettigheter på alvor.

Dette er tydeligvis hverken Sp, Frp eller SV-leder Halvorsen så opptatt av. Menneskerettigheter er ukrenkelige og folkeavstemninger kan aldri frata dem. Derfor er kan ikke avgjørelsen om å skille stat og kirke besluttes med en folkeavstemning, hvor en majoritet skal bestemme om minoriteter har rettigheter eller ikke.

Tilslutt er det kanskje også rett å kritisere Venstre, som har vært stumme som østers i denne saken, til tross for at Venstre har programfestet et skille mellom stat og kirke. Det er trist at Venstre ikke svarer med en liberal ryggmarksrefleks, bare fordi Odd Einar Dørum egentlig vil ha statskirke....Da er det godt at Unge Venstre i det minste prøver å gjøre noe.

Statskirka kan aldri bli demokratisk

Redaktør av KirkeNytt, Svenn A. Nielsen, mener Den norske kirke er grunnleggende udemokratisk fordi det er altfor få som bruker stemmeretten sin. Selv om flere brukte stemmeretten sin, kan Den norske kirke aldri bli demokratisk.


Grunnen er enkel. Da det skulle utnevnes ny biskop i Hamar bispedømme, var det ikke medlemmene av kirken som sto for utnevnelsen. Det var det Nielsens partifelle Trond Giske som sto for. Folket som valgte inn den rødgrå regjeringen var langt fra alle medlemmer i statskirka. Det er grunnleggende udemokratisk at jeg som HEF-medlem skal ha noe som helst å si på hvordan kirken skal styres. Derfor må kirken fritas fra statlig styring.


Venstre vil gjøre Norge til en sekulær stat, der stat og religion er fullstendig atskilt fra hverandre. Alle religioner må likestilles, og ingen religion skal være nevnt i Grunnloven.


Valg av livssyn er et personlig anliggende, og livssynsfrihet er en viktig sosialliberal verdi. Alle borgere må kunne føle at de blir likeverdig behandlet uansett hvilke valg de gjør på dette området, som dypest sett har med den enkeltes samvittighet og identitet å gjøre. Nielsens forslag om at kirken skal ha spesiell forrang ved valg samtidig med kommunestyrevalget, blir feil for den sekulære stat og for kirken.


I et samfunn i endring er toleranse og respekt for andres valg og ytringer på tros- og livssynsområdet viktige verdier. Et samfunn vil være et mangfold av ulike tros- og livssyn, og staten bør være sekulær. I en sosialliberal stat er det en offentlig oppgave å legge til rette for et mangfold hvor den enkelte selv på fritt grunnlag kan velge hvilket trossamfunn hun eventuelt vil være medlem av. Venstre ønsker derfor å skille kirke og stat. Dette skillet må gjennomføres på en slik måte at det fortsatt blir rom for en bred folkekirke i det norske samfunn.


I tråd med målsettingen om full livssynsfrihet, må det ikke være krav om bekjennelse til en bestemt religion for å inneha offentlige stillinger. Livssynsfrihet er en grunnleggende rettighet også for regenter og statsråder. Bestemmelsene om bekjennelsesplikt må derfor oppheves. Formålsparagrafene for offentlige samfunnsinstitusjoner, bl.a. skoler og barnehager, må endres slik at de er livssynsnøytrale og er inkluderende for alle uavhengig av tros- og livssyn.

 

Det viktigste vi kan gjøre for å skape et godt samfunn er å få mer toleranse og respekt for andres meninger og livssyn. Det gjør vi ikke gjennom at staten favoriserer én religion.


Bloggstafett!!

Så denne på en blogg. Den er morsom.

1) Politisk ideologi du forfekter?
Liberalisme

2) Politisk ideologi du forakter mest?
Vanskelig valg mellom fascisme og kommunisme/sosialisme. Ender opp på fascisme.

3) Materialist eller idealist?
Idealist, selvfølgelig. Materialisme er for sosialister og kommunister.

4) Plikt- eller konsekvensetikk i politikken?
Konsekvens

5) Politisk oppvåkning?
Alltid vært opptatt av politikk. Men begynte med at jeg skiftet synspunkt i EU-saken etter å ha bodd og studert flere år i Frankrike. Fikk konkretisert min "liberale oppvåkning" etter å ha lest en artikkel i Samtiden om sosialliberalismen.

6) Politisk detour?
Har en fortid som sosialist, før jeg forstod at man ikke kan kompromisse med grunnleggende menneskerettigheter og at verden faktisk går fremover. Dessuten er det INGEN andre alternativer enn markedsøkonomi som økonomisk system.

7) Enkeltperson som påvirket deg politisk?
Min tidligere lærer Bertrand Salmon. En kunnskapsrik mann, som fikk meg til å stille spørsmål med det jeg trodde på.

8) Bok som påvirket deg mest politisk?
Alexis de Tocqueville "de la Democratie en Amerique" eller Voltaires "Candide"

9) Største bristen i den politiske ideologi du forfekter?
Ikke noen åpenbare. Kanskje man av og til glemmer at å være liberal er ikke å være verdiløs.

10) Viktigste politiske enkeltsak?
JA til EU!!


Utfordrer Boye, Lars-Henrik, Erlend, Ingrid og Askild til å ta den.

Medias uutholdelige letthet...

Medias uutholdelige letthet...

I helga har jeg vært på landsmøte i Unge Venstre. Det var veldig spennende, men også slitsomt (14 timers LM-forhandlinger og påfølgende festing tre dager i strekk ER tungt). Vi vedtok masse god politikk og jeg ble forøvrig valgt til 1.vara til sentralstyret. Likevel er det noe som slår meg i forhold til media. Til tross for alle de gode sakene, er det to nesten ubetydelige saker som blir framhevet i media.

Første er saken om fri hasj. Det skal sies at den kom med i et forslag som var kraftig redusert i forhold til et opprinnelig forslag om legalisering av all narkotika. Jeg har egentlig ikke noe særlig problemer med at folk røyker hasj. Det går kun ut over dem selv, så da er jeg skeptisk til hvorhvidt det skal være kriminelt. Likevel stemte jeg i mot, fordi det ikke er en kamp som jeg synes at skal være den viktigste saken for unge liberalere (det mener tydeligvis Dagbladet). Punktet som står om gratis heroin til de tyngste narkotikamisbrukerne er utrolig godt og viktig forslag, for å være seriøse i den debatten bør vi ikke bli avskrevet med at Unge Venstre er et useriøst parti. Dette er forslaget som er vedtatt, og også knakende god politikk. Det eneste som er bra med fri hasj, er at det gir oss mulighet til også å snakke om ny narkotikapolitikk.

Ny narkotikapolitikk
Unge Venstre mener at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer, verken i forhold til å hindre nyrekruttering av narkotikamisbrukere, i forhold til å redusere narkotikarelatert kriminalitet, i forhold til å redusere narkotikarelatert kriminalitet, eller i forhold til å bedre den sosiale situasjonen for narkomane.

Unge Venstre mener at narkotikaavhengighet først og fremst er en sykdom. Det har ingen hensikt å straffe narkomane for deres bruk av narkotika. Unge Venstre vil derfor legalisere slik bruk for de som allerede har utviklet et avhengighetsforhold. Gjennom å gi narkomane en kontrollert og lovlig tilgang til narkotika, kan de komme seg bort fra kriminelle miljøer. Unge Venstre mener at politiet må omprioritere sine ressurser fra å jage narkomane og småbrukere av lette stoffer, til en konsentrert innsats mot organisert kriminelle miljøer som i dag har narkotika som en av sine viktigste inntektskilder.

En legalisering kan lette kontakten mellom brukere på den ene siden, og helsepersonell og politi på den andre. Denne kontakten er avgjørende for å oppnå fungerende forebyggings- og behandlingsløsninger. En legal tilgang til narkotika må kombineres med gode tilbud om behandling. Målet for en slik politikk er at misbruk av tunge narkotiske stoffer over tid skal reduseres.

Distribusjon av narkotika må skje gjennom offentlig kontrollerte kanaler. Det må legges klare restriksjoner for hva og til hvem slike distribusjonssteder kan distribuere. Det må fremdeles være klare avgrensinger i forhold til tilgjengelighet overfor nye brukere, og distribusjon av narkotika må knyttes til legeutskrevet resept, eller en tilsvarende form for dokumentasjon på at brukeren er i en avhengighetssituasjon eller har et medisinsk behov.
----------------------
Tilslutt oppslaget om polygami frontet av internasjonal leder i UV Boynaldo. Nok en gang, jeg har ikke noe problem med at flere mennesker har lyst til å bo sammen og ha sex sammen. Poenget er at de allerede i dag har mulighet til å leve sammen og ha sex sammen. Dessuten har jeg heller ikke lagt merke til et enormt press fra polygamister som føler seg diskrimenert i Norge.

Det er ikke at saken i og for seg er veldig problematiske, men det som er synd er at de tar fokuset bort fra resten av den gode politikken. Som denne resolusjonen om klimaendringene, eller at Unge Venstre vil at 50% av avkastningen på oljefondet skal brukes på forskning på fornybar energi, eller at Unge Venstre vil ha samfunnsøkonomi på skolen (sånn at vi får færre SV'ere og Frp'ere) eller at Unge Venstre er det første partiet i Norge som aktivt går inn for euro eller at vi er for en verdensføderasjon....

Statsbudsjett uten fremtidsvisjoner!

Statsbudsjett uten fremtidsvisjoner
I dag kom regjeringens statsbudsjett. Dessverre er regjeringen  mer opptatt av å tilfredsstille middelaldrende LO-medlemmer enn å lage et budsjett for fremtiden.

Regjeringen hadde en historisk mulighet til å legge forholdene til rette for kommende generasjoner ved å satse på høyere utdanning og bekjemping av global oppvarming, men valgte i stedet å bruke de økte inntektene til mer velferd for dagens generasjoner. Og litt til tilbakebetaling til sine valgkamppartnere gjennom økt skattefradrag for fagforeningskontigenten og økt jordbruksfradrag.

Politikken for høyere utdanning er katastrofal, de kutter 274 millioner til universitetet. Det er tiltak som dette som bygger fremtiden, selv om man ikke ser resultatet av innsatsen før om 10-15 år. For Tromsø og Nordområdesatsningen er dette særdeles beklagelig. En by som Tromsø, som er så avhengig av kunnskapen til sine innbyggere, fortjener en virkelig satsning på kunnskap. Studenter, høyere utdanning og forskning er de virkelig taperne på budsjettet. Etter dette statsbudsjettet bør Øystein Kåre Djupedal (ja han heter faktisk det, sjekk linken ovenfor til Kunnskapsdepartementet) vurdere å skifte tittel til barnehageminister, det er tydeligvis det eneste som han vil satse på.

Regjeringen er populistisk når de har prioritert hva de skal bruke de historisk høye inntektene på. Det ser ut som de har tenkt mer på hva som kan gi stemmer ved neste års lokalvalg enn hva som bygger en stabil økonomi og et velferdssamfunn i et tiårs-prespektiv. Jeg er heller ikke er særlig imponert over at regjeringen fortsatt bruker mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier.

Miljøproblemene, og spesielt klimatrusselen, representerer noen av de største problemene vi står ovenfor i dag. Selv om jeg støtter fullt ut støtter de omleggingene som gjennomføres på avgiftssiden ved å straffe miljøskadelig atferd, er klimatrusselen langt fra blitt tatt alvorlig nok på statsbudsjettet. Å ta vare på miljøet er en av de største oppgavene vi har for å sikre kommende generasjoner de samme mulighetene som vi har i dag.

Det er åpenbart at gasskameratene i Arbeiderpartiet fortsatt ikke tar klimatrusslene alvorlig, selv om det i dag er flere flyktninger forårsaket av klimaproblemer enn av krig. Venstre etterlyser en langt større satsning på fornybare energikilder, miljøforskning og alternative oppvarmingskilder for husstander for å nevne noe.....

Debatt med Roger

Debatt med Roger
I kveld skal jeg på min første "voksendebatt", der jeg deltar i et panel kun med voksne politikere, deriblant Roger Ingrebrigtsen. Roger er en av de mest profilerte politikerene  i Nord-Norge. Tidligere fylkesråd for kompetanse, statsekretær, politisk rådgiver og nåværende leder i Tromsø Arbeiderparti. Han er også sett på som en av de heteste kandidatene til å bli ordfører i Tromsø etter Røde-Hermann.

Uansett, tror det kan bli veldig gøy og gleder meg, selv om det er litt skrekkbladet fryd. Teamet er forøvrig privatisering, så jeg skal m.a.o. inn i løvens hule (eller LO som det også heter). Roger var forøvrig en del av Nye Arbeiderpartiet til Jens Stoltenberg, nå har pipa fått en ny lyd..

Kommer tilbake med mer.....

Tromsø kan bli Norges første FairTrade-by

27.september får Tromsø mulighet til å bli Norges første FairTrade-by. Noen vil lurer kanskje på hva en FairTrade-by egentlig er? Det er en by som handler rettferdig med den tredje verden. Gjennom merkeordningen FairTrade garanteres det at produsentene har fått en rettferdig pris for varene sine. Det sikres også at det ikke er begått brudd på menneskerettighetene, det ikke er brukt barnearbeid og at verdiskapning er skjedd på en bærekraftig måte. FairTrade-produkter gir deg og meg mulighet til å ta del i kampen mot den globale fattigdommen. FairTrade kommer ikke til å løse hele fattigdomsproblemet, men det er et veldig viktig del av Nelson Mandelas kampanje for å ”make poverty history”.


Konseptet ”FairTrade-by” kommer fra Storbritannia, der over 150 byer og steder har fått denne statusen og stadig flere kommer etter. Fairtrade-byene har fått svært stor medieoppmerksomhet, og har gitt FairTrade et løft ingen kunne drømme om på forhånd. I 2000 hadde Storbritannia omtrent det samme vareutvalget som vi har i Norge i dag, og en tilsvarende omsetning. Nå, bare seks år etter, er Storbritannia det store forbildet for de andre landene som har merkeordningen, med omtrent 2000 varer og en omsetning på omtrent 200 millioner pund. I dag får du bl.a. vin, klær, øl, fotballer, godteri og masser av frukt i FairTrade-utgaver. FairTrade-byene har dessuten blitt byer med stort engasjement for global rettferdighet. Erfaringer fra Storbritannia viser at FairTrade-byer får mye oppmerksomhet utad, og initiativet gir positive ringvirkninger i form av økt kunnskap og større engasjement for fattigdomsproblematikk lokalt.


Kommunestyret får 27.september mulighet til å ta stilling om de ønsker at Tromsø skal bli Norges første FairTrade-by. Dette innebærer at kommunen må servere FairTrade-merka kaffe og te til sine ansatte og på møter. Dette kan virke ubetydelig, men hvis man tenker på hvor mange hundre liter kaffe som konsumeres i kommunen hver eneste dag, forstå man betydningen av dette.


Men vi blir ikke en FairTrade-by av bare et politisk vedtak. Det må være et utvalg av minst 30 FairTrade-produker fordelt på minst 7 dagligvarebutikker. Minst 3 kafeer, restauranter eller hoteller skal servere FairTrade-kaffe og minst 30 bedrifter må benytte FairTrade-kaffe på arbeidsplassen.


Det er viktig med engasjement fra politikere, men verdens fattige trenger også næringslivet, frivillige organisasjoner, trossamfunn og sist og ikke minst alle enkeltmenneskene som bor i Tromsø og som hver eneste dag har mulighet til å gjøre verden til et litt bedre sted gjennom sin egen handlekurv.


Min første TV-debatt

I dag var jeg i min første TV-debatt (eller egentlig i går i og med at innspillinga var i går). Min mot-debattant var  Tor Arne Morskogen, nestleder i Tromsø Høyre. Det var veldig artig å se debatten på TV etterpå.

Synes selv det gikk bra, selv om jeg må lære meg å sitte stillere på stolen og ikke gestikulere så mye. Håper noen har lyst til å gi meg tilbakemeldinger som kan sees på web-TV på TvTromsø. Datoen er tirsdag 5.september og debatten kommer på slutten av sendinga. Det handler forøvrig om en sak jeg har profilert bl.a. i Aftenposten.


Ikke 16-årig stemmerett i Tromsø

Pressemelding etter http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1426882.ece

Regjeringen har avslått søknaden fra Porsgrunn, Vadsø og Vågå. Dermed blir det heller ikke 16-årig stemmerett i Tromsø. Venstre er skuffet over regjeringen.

- Regjeringen skusler bort en mulighet til å vise at de tar ungdom og lokaldemokratiet på alvor, sier leder i Tromsø Venstre, Jonas Eilertsen. Venstre mener at en slik ordning med stemmerett til 16-åringer kan bidra til at ungdommer engasjerer seg mer i politikk og dermed styrke lokaldemokratiet. De mener at Tromsø kommune ville vært tjent med en slik ordning, og sendt et klart signal om at kommunen tar ungdom på alvor. Venstre hadde tenkt å ta opp denne saken på neste kommunestyremøte.

Eilertsen mener at regjeringens vedtak er svært firkantet og lite romslig. ? Det vitner om lite nytenkning og romslighet fra den rødgrønne regjeringen. Det er rart at de nekter kommuner som selv ønsker det, en mulighet til bare å prøve ut 16-årig stemmerett ved lokalvalg. Hvor er respekten for lokaldemokratiet?

- Dette kommer på toppen av andre saker hvor regjeringen har sviktet ungdom. Det er ikke blitt gratis skolebøker, det har ikke blitt flere lærlingplasser og det har heller ikke blitt satset på utdanning og forskning, avslutter Eilertsen.

Debattert i avisa

Etter min anmeldelse av Tromsbuss har jeg blitt heftig debattert i "Nordlys". På torsdag fant jeg ut at i debattspalten som heter "Kort sagt", som egentlig holder et usedvanlig lavmål (folk sender inn meningene sine på SMS), hadde det vært debatt gjennom hele uka om Venstre, kameraovervåkning og Eilertsen.

Folk har jo ikke filter på slike ting, så det blir jo litt artig lesning. De fleste synes at det er geit med litt overvåkning. Men har fåttt en del støtte, deriblant fra Nordlys på lederplass.

Dessuten fikk en artig mail fra en fyr som hadde som overskrift "Aldri mer Venstre":
Jeg har stemt Venstre mange ganger, men nå er det nok! For det første - det tøvete forslaget om at 16-åringer skal få stemmerett: det er 18 år som er myndighetsalderen i Norge. Hva vet en 16-åring om arbeidslivet, om hvordan
det er å stå i barnehagekø, om konsekvensene av høyere bensinpriser, om hvordan det er å bli gammel?
Så dette med kameraovervåkning på bussene: hva i all verden er galt med det?? Jeg blir forbannet over at Venstre vil plage politiet med en anmeldelse av Tromsbuss, snakk om å kaste bort ressurser som kunne ha vært
brukt på noen vettige saker!!


Det var mye mer, men resten orket jeg ikke å publisere (det var forsåvidt en grei og relativt saklig mail). Tror egentlig bare ville si at det er gøy med litt politisk engasjement for saker som jeg også brenner for og hvis man stikker seg litt frem, så må man regne med å få litt pepper. Gleder meg allerede til reaksjonene på Morgenbladet-innlegget mitt;)

Innlegg i Morgenbladet

I dagens utgave av Morgenbladet har jeg vært så heldig å få et innlegg. http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060811/ODEBATT/108110030/-1/DEBATT

Er venstresiden reaksjonær?

Svikter venstresiden overnasjonalt samarbeid fordi den er reaksjonær? Morgenbladets Simen Sætre etterspør i forrige nummer en progressiv venstreside som entusiastisk forsvarer overnasjonalitet. Det må han nok lete lenge etter. Venstre-siden er blitt dogmatiske forsvarere av en nasjonal velferdsstat anno 1960. Valgkampen i 2005 illustrerer dette. Da var det kun snakk om å reversere den borgerlige politikken. Det var lite eller intet nytt tankegods.
SVs dogmatiske holdning til EU er en annen illustrasjon til det reaksjonære ved venstresiden. Jeg var selv tidligere sterk SV-sympatisør, men da SV uten noen form for debatt forble et dogmatisk nei-parti selv etter østutvidelsen, kanskje den største internasjonale solidaritets-aksjonen de siste ti årene, skjønte jeg at bakkekontakten ikke var til stede. Hvordan kunne SV, som jeg trodde brydde seg om medmennesker i andre land, så til de grader svikte når det var snakk om våre naboer i øst?

Argumentet om at "det er noen som er fattigere" holder ikke, når vi også vet at EU er verdens største bistandsyter. De ytterst få som kanskje tenker positivt om overnasjonalitet blir skviset ut fra ledelsen. Hvem har sett en profilert EU-tilhenger i SV? Dette vitner om en mangel på romslighet for dem som tenker annerledes enn partiledelsen, som man ikke har sett siden Einar Gerhardsen og Haakon Lie alene styrte Norge.
SVs holding til EU står også i skarp kontrast til Norges mest spennende EU-parti, Venstre. Det liberale partiet har vært preget av en åpen, bred og konstruktiv EU-debatt, med rom for tilhengere, tvilere og motstandere. Unge Venstre står i dag for et visjonært EU-standpunkt om et føderalt og demokratisk Europa. Vi er i dag de eneste som er konsekvente og ihuga forsvarere av mer overnasjonalitet. Venstre forble med knapp margin motstandere etter landsmøtet i 2005. Partileder Lars Sponheim har likevel nylig uttalt at han spår at Venstre blir et ja-parti ved neste korsvei i 2009.

Økt globalisering har ført til økte positive strømninger av mennesker, teknologi og kultur. Samtidig blir den økonomiske utviklingen i globaliseringen i større og større grad styrt av markedet, ikke av demokratiet. Dette fører til utfordringer innenfor miljø, velferdsordninger og utviklingshjelp. Hvordan skal vi løse disse? Alene, eller sammen?
Det er her den reaksjonære venstresiden kommer med gårsdagens virkemiddel, den gode gamle nasjonalstaten, for å løse verdens miljøproblemer og underlegge global kapital mer demokratisk kontroll. Men nasjonalstaten har spilt fallitt, og vi må innse at når økonomien blir global, må politikken også bli det.
Alternativet er at FN alene skal løse problemene. Selvfølgelig skal vi støtte opp om FN, og EU gjør nettopp det. Men så lenge blant andre USA saboterer FN, og land som Libya får lede menneskerettighetskomiteen, blir ikke FN slagkraftig nok. Forskjellen på EU og FN kan oppsummeres i ett ord: handlekraft.

Venstresiden sluttet å tenke nytt på midten av 1970-tallet. Datidens unge venstreradikalere sitter nå som gamle, dogmatiske museumsvoktere med en verdensvisjon som ikke har beveget seg siden den gang. Denne reaksjonære og negative verdensholdningen er grunnen til at Sætre dessverre blir nødt til å fortsette å drømme om en progressiv norsk venstreside. Alternativt er det kanskje sosialismen i seg selv som ikke er et godt utgangspunkt for å tenke nye og moderne overnasjonale løsninger?

Jonas Eilertsen
Landsstyremedlem, Unge Venstre

Publisert 11. august 2006

Anmeldelse av Tromsbuss!!

I dag fylte jeg inn min første anmeldelse noensinne. Nordlys har avslørt at det lokale busselskapet Tromsbuss i flere år har drevet med ulovlig overvåkning av sine passasjerer. Nordlys sin avsløring av selskapet er sjokkerende. Det verste er jo at overvåkningen er gjort kun for overvåkningen sin del. De kan jo uansett ikke bruke ulovelig materiale i en straffesak. Det har heller ingen forebyggende effekt med ulovlig overvåkning som ingen vet om.

Det eneste som er verre en offentlig overvåkning, er privatisering av overvåkningen slik Tromsbuss har gjort. Vi er på full fart inn i en totalitær stat, der vi bli overvåket hele tiden. Det er alltid gode hensikter som ligger bak, men helheten er skremmende. Jeg er enig med Benjamin Franklin som sa at den som vil gi fra seg litt frihet for littt mer sikkerhet, fortjener hverken frihet eller sikkerhet.

Tromsbuss har begått et alvorlig tillitsbrudd ovenfor byens borgere og det må få konsekvenser for dem. Jeg besluttet derfor (etter juridisk konsultasjon) å anmelde dem for dette. Jeg tviler på at det vil komme noe mer ut av det, men det var et viktig poeng å få frem. Jeg vil også takke Odd Bovim (http://odd.blogg.no/) som har hjulpet meg litt med lovparagrafer. Her er anmeldelsen:

Jeg vil anmelde Tromsbuss for brudd på personvernlovgivningen. I følge Nordlys 04.08.2006 har Tromsbuss i de to siste årene kameraovervåket busspassasjerer i Tromsø. I følge lovgivningen har det i denne perioden kun vært lov til kameraovervåkning inngangspartiet i bussen og bussjåføren. Det henvises her til lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 38, som setter klare begrensninger på bruk av fjernsynsovervåkning. Det stilles krav om at det skal foreligge et ?særskilt behov?, noe som i mine øyne ikke kan sies å være oppfylt her.
Selskapet har heller ikke meldt i fra til Datatilsynet om denne kameraovervåkningen, slik man er pliktig til. Det er også et relevant spørsmål om merkningen av kameraovervåkningen har vært tilstrekkelig i forhold til det loven krever. Det vises her til personopplysningsloven § 40, som påbyr at det skal gjøres tydelig at et område er overvåket og hvem som er ansvarlig for dette, noe Tromsbuss i mine øyne klart har forbrutt seg mot her.

Endelig henvises det til personopplysningslovens § 48, 1. ledd litra f), som setter straff for brudd på § 40 om tydelig merking ved kameraovervåkning.

Ja til lokalt niqab-forbud

Ja til lokalt niqab-forbud


Dette er en tradisjonell niqab, brukt av enkelte muslimer. Det har vært en lang og interessant debatt på Unge Venstres forum om hvorvidt man skal støtte et lokalt niqab-forbud. Den gode liberaleren http://boye.blogg.no/ har vært en av tilhengerene. Han har et interessant resonnement rundt temaet, men jeg mener at han ikke tar nok innover problemene tilknyttet kvinneundertrykking og to-veis kommunikasjon i undervisningen.

Jeg håper at Unge Venstre under landstyremøtet 22.07 vedtar en resolusjon for et regelverk som gir skoler mulighet til selv å innføre niqab-forbud. Et plagg som gjør det umulig for læreren å gjenkjenne sine egne elever og dermed skaper en meget vanskelig undervisningssituasjon, bør det være mulig å forby.

På samme måte som det er mulig for skoler å forby finnlandshetter hvis det går utover undervisningen, bør det kunne være mulig å forby andre plagg som gjør undervisningen vanskelig, selv om de er av religiøs karakter. Jeg mener ikke at man skal forby hijab, det mest vanlige hodeplagget blant muslimer, et slør som trekkes fram i panna, festes under haka og dekker nakke, bryst- og skulderparti. Hijab ble i 2003 forbudt i den franske skolen. En avgjørelse som ble rettferdiggjort pga. den franske sekulære tradisjonen som stammer fra 1884 (Ferry-lovene). Hvor den franske skolen ble erklært gratis, obligatorisk (for alle uansett kjønn) og religionsfri (vakkert, ikke sant?)

Et annet viktig problem med niqab er at det fratar kvinner grunnleggende menneskerettigheter, og begrenser deres mulighet til å bli behandlet som selvstendige og frie individer. Religion kan ikke bli et skalkeskjul for brudd på elementære rettigheter. Jeg ser utelukkende positivt på et flerkulturelt Norge, men for at man skal lykkes er respekt for grunnleggende menneskerettigheter nødt til å ligge til grunne.

Voksent gjort av regjeringen

Det er ikke ofte jeg skryter av den rød-grønne regjeringen, men i dag fortjener de skryt. Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen hjalp til i forhandlingene mellom Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansforbundet, når det ikke hjalp varslet han at regjeringen kommer til å bruke tvungen lønnsnemd på mandag. Det var en riktig og voksen avgjørelse, konsekvensene av en streik ville være av en slik skala at alt annet enn tvungen lønnsmed ville vært uansvarlig. Man kan ikke stoppe Norge fordi et forbund vil være med på forhandlingene om OTP (obligatorisk tjenestepensjon). En sak som uansett burde avgjøres av politikere.

Jeg er i utgangspunktet stor tilhenger av streikeretten. Begge parter må ha reelle maktkort ved forhandlingsbordet. Men misbruk av streikeretten som en evt. bankstreik svekker retten til streik som legitimt middel i arbeidskonflikter.

På tide å reagere mot APs statsmoralisme?

Helseminister Sylvia Brustad vil gjemme røyken under disken. Dette er et av de beste eksemplene på APs statsmoralisme. Staten (les helseministeren) skal bestemme hvordan individene skal leve. Jeg er personlig ikke-røyker, så for min del er dette et prinsipielt spørsmål. Dette er AP som prøver å gjenskape tiden med betjente ølmonopol. Hvis staten skal bestemme hva man skal forbruke må andre helseskadelige varer som sukker, alkohol og smør også settes under disken.

Det blir som å leke gjemsel med noe som er lovlig. Hvis Brustad mener det er så ille, burde hun heller ta steget ut og forby røyk, så vi får en redelig debatt om det er staten sin jobb å nekte folk å røyke. Maken til kriminalisering av en enkeltgruppe skal man lete lenge etter. Ved å gjemme sigarettene under disken blir røykerne stemplet som en snuskete gruppe, på samme måte som pornokunder for 20 år siden, da bladene lå under disken. Dette kommer jo bare på toppen av alle sakene i det siste der røykerne blir diskriminert, som røykeforbud på idrettsarenaer og at bedrifter ikke ansetter røykere. Man kan jo forestille seg hva som ville skjedd hvis en hvilken som helst annen gruppe ble utsatt for en slik stigmatisering?

Trenger vi regioner i Norge?

En interessant og viktig debatt. Generelt er det kanskje bedre med regioner, men de må være tufta på storbyene som senter, ikke frivillig fylkessammenslåing som Åslaug Haga mener. For å minske statsmakta, er det viktig med institusjoner som kan møte makt med makt, det kan aldri kommunene (kanskje utennom Oslo) gjøre. Regionenes hovedfokus bør være næring, kultur, samferdsel og utdanning. I denne debatten må man huske på at mange oppgaver eventuelt må løses gjennom interkommunalt samarbeid (områder lik fylket i dag), da burde det være et direktevalgt organ. I dag har vi f.eks. landsdelsutvalg, som er en samling av ordførere og fylkesordførere, disse er særdeles lite effektive.

Fordelene med regioner når det gjelder videregående opplæring er muligheten for mer valgfrihet, iogmed at med økte ressurser kan gi et mer variert og bedre tilbud enn det man har idag.

Kollektivtrafikken og samferdsel trenger samordning på høyere nivå enn dagens kommuner. Dette er trolig en av de oppgavene som egner seg best for de nye regionene.

Næringsutvikling. Fylket spiller i dag f.eks. i Nord-Norge en viktig rolle i næringssamarbeid med Nord-Russland. Næring er mer enn bare økonomiske tilskudd, og tilrettelegging må skje på flere nivåer, det regionale er et av dem. Større prosjekter/bedrifter kan opere i flere kommuner samtidig, da er det veldig tungvint og unødvendig å forholde seg til 5 kommuner, når man kunne hatt 1 region.

Kultur. Fylkenes kulturpolitikk har som regel vært elendig (men styres jo som regel av Ap eller Krf). I Nord-Norge har vi allerede i dag et Nord-Norsk kulturråd som fungerer som paraplyorganisasjon for alle kulturorganisasjoner, faren min er leder av Nord-Norsk kulturråd i dag er det allerede et problem for han å forholde seg til 3 forskjellige fylker, tenk når det blir 50 kommuner? Det skal også sies at han er nødt til å forholde seg til Nordland, det er jo en prøvelse i seg selv.

Så endelig til dette med fritt skattøre for regionene Det har vi allerede i dag. Maksimalskattene for kommunene var 12,2% og fylket 6,9% i 2001.I tillegg er det fellesskatt (untatt Finnmark og Nord-Troms) på 8,9%. I tillegg får kommunene og fylkeskommunene utjevning og andre tilskudd fra staten, samt øremerkede midler.

Konklusjon: Selv om det er åpenbare svakheter ved regioner (lite oppgaver, kanskje mer byråkrati osv.), er demokrati, motmakt mot staten, stordriftsfordeler og regioners betydning internasjonalt så viktig at man burde være for regioner.

Jeg ser selvfølgelig for meg Nord-Norge som en region og med Tromsø som landsdelshovedstad:)

Heller Torstein Dale enn Frp

Lars-Henrik Michelsen http://michelsen.blogs.com/, leder i Unge Venstre skrev på bloggen sin, at han heller vil ha Torstein Dale i regjering enn at Frp skal ha makt. Muligens litt ekstremt, men når alt kommer til alt, har han kanskje rett. Dale vil ihvertfall noe han tror er godt for menneskene, mens Frp vil kun det som er godt for hvite norske menn.

Dette bringer opp spørsmålet, hvorfor er jeg ikke medlem i Høyre eller Arbeiderpartiet? Jeg må ærlig innrømme at jeg har visse sympatier for disse partiene. Jonas Gahr Støre, Torbjørn Jagland og Børge Brende er politikere jeg har sansen for. I for eksempel EU-saken er jeg jo enig med dem og ikke med Venstre. Men når alt kommer elt er det jo menneskesynet og ideologien som må ligge til grunne for politikken.

Jeg er en liberal humanist med stor respekt for den humanistiske tradisjon som stammer fra 1700-tallet. Man setter mennesket i sentrum, men også toleransen ovenfor alle mennesker. Arbeiderpartiet har aldri klart å ta oppgjør med fremdyrkningen av fagbevegelsen og de marxistiske ideene, som ihvertfall når det gjelder ungdomspartiet ligger til grunn. Denne gruppementaliteten som har forrang foran invidet, har jeg vanskelig i å være enig i. Den viser alt for lite repsekt for enkeltmennesker og alle de forskjellige måtene å leve det gode liv på. Dette kommer også frem i Arbeiderpartiets moralisme og restriksjoner ovenfor alt som ikke er slik de vil ha det. Det vil si røykeforbudet, ruspolitikken, Brustad-buene, Stat/kirke-debatten og den kristne formålsparagrafen

Når jeg tenker på mennesker og menneskets verdi, så tenker jeg på alle enkeltmennesker, uansett nasjonalitet, kjønn, legning, klasse, sosial status osv. (mao. det John Rawls kaller for uvitenhetens slør). Det gjør hverken Høyre eller Arbeiderpartiet. De tenker litt, men ikke konsekvent. Spesielt innvandringspolitikken til disse to partiene illustrerer dette. Den er meget restriktiv (men fortsatt bedre enn Frps). Jeg fant et brev jeg skrev når jeg var rundt 10 år til daværende justisminister Grethe Faremo (Ap) hvor jeg ba om en mer liberal innvandringspolitikk (eller "la alle få komme til Norge" som jeg skrev da). Jeg fikk svar fra statssekretæren etter en uke (veldig imponerende av justisdepartementet). Bare denne saken alene er nok til at man burde foretrekke Venstre fremfor H og Ap. Hvorfor skal vi nekte noen å få søke lykken i et annet land?

Når Høyre nå i tillegg svikter den liberale humanistiske tradisjon (som de har elementer fra) med å gå i allianse med Frp, forstår jeg at Venstre er det riktige valg. Så min oppfordring til alle gode liberale Høyre-mennesker som tror på respekt, toleranse, sosialt ansvar og humanisme, forlat det synkende Høyre-skuta og meld dere inn i Venstre! Det er der dere hører hjemme.

Drivstoff til 6 kroner literen en realitet!

Nå er jeg tilbake i Tromsø etter et godt landsmøte. Det skjedde ikke så fryktelig mye, men man fikk understreket behovet av å framstå med en klar (sosial)liberal profil. Er overbevist om at Venstre er fremtiden i norsk politikk. Et godt eksempel er denne saken om bioetanol, som kan gi drivstoff til 6 kroner literen

Det er absolutt mulig, og løsningen er bioetanol. Bioetanol er miljøvennlig drivstoff som fremstilles blant annet av cellulose, sukker, poteter, beinmel og korn. I Sverige bruker man mer og mer bioetanol (eller E85 som det heter i Sverige). Etter forslag fra Borghild Tenden (V), her regjeringen besluttet å fjerne CO2-avgift, bensinavgift og alkoholavgift på bioetanol. Det betyr at man i f.eks. Tromsø kan få drivstoff til 6 kroner literen. Men da må kommunen legge frem en plan som gjør at man kan få det gjennomført så fort som mulig.

Borgerne i Tromsø, miljøet og næringslivet trenger et slik tiltak. Men da må vi ha en plan hvor kommunen går foran og gir etableringsstøtte til bioetanolprodukter, slik man gir til nystartning av bedrifter. Planen vil gjøre det mye lettere å få etablert utsalgssteder for bioetanol og salg av biler som går på bioetanol. Følgende tiltak må ligge i en slik plan for mer bioetanol:
-   Fjerne alle lokale Tromsøavgifter for bioetanol (deriblant 50-øringen som alle i Tromsø må betale for bensin).
-   La biler som går på bioetanol få kjøre på strekninger som i dag kun er reservert for taxi og buss.
-   Når det gjelder kommunens innkjøp av biler, burde man vurdere biler som går på bioetanol
-   Reservere gratis parkeringsplasser i sentrum for bioetanolbiler

Radikal kjønnskvotering er et angrep på dyktige kvinner

Norges Student Union (NSU) vedtok under deres landsting 24. – 26. mars at de ønsker radikal kjønnskvotering innenfor akademia. Dette er et angrep på alle dyktige kvinner. På nettsidene til NSU kan man lese at radikal kvotering innebærer at en stilling tilfaller en kvalifisert søker av det underrepresenterte kjønn, uavhengig av om det måtte finnes en antatt bedre kvalifisert søker av det overrepresenterte kjønn. Med andre ord, i NSU (hvor flertallet består av sosialister og sosialdemokrater) mener at man skal ansette kvinner, som er dårligere enn andre søkere, bare fordi de er kvinner.

Det er viktig å anerkjenne at det eksisterer skjult diskriminering ved ansettelser. Men man blir ikke kvitt diskrimineringen ved å erstatte den med en annen form for diskriminering. Personlig ser jeg behovet for moderat kjønnskvotering, hvis to søkere er jevngode og det er en meget skjev kjønnsbalanse, burde man ansette den som representerer det underrepresenterte kjønn. Radikal kjønnskvotering derimot, er et angrep på alle dyktige kvinner som finnes i akademia og vil undergrave anerkjennelsen til kvinnelige akademikere. Tenk deg i fremtiden, når man ikke vet om professoren er ansatt fordi hun var dyktig nok, eller fordi hun var kvinne?

Det er viktig at vi streber etter høyest mulig kvalitet både i forskning, undervisning og akademia, og jeg frykter at radikal kjønnskvotering vil bidra til å senke listen for hva som er akseptabelt akademisk nivå for ansettelse. Det er viktig å huske på at akademia er grunnsteinen ikke bare i vårt samfunn, men også i vår fremtidige økonomi. Da er det essensielt at vi kan møte hverandre som likeverdige individer på grunnlag av de akademiske evner og faglige kvalifikasjoner man innehar, og ikke det kjønn man tilfeldigvis er født med.

Jeg tilhører dem som ser at det er viktig å få en jevnere kjønnsbalanse innenfor akademia. Men man må heller jobbe med tiltak som aktive rekrutteringskampanjer, flere oppfordringer til kvinner om å søke en akademisk karriere, bedre tilretteleggelse for å kombinere akademia og familieliv, samt åpnere universiteter.

Rockeskribenten Egon Holstad skrev nylig om et lignende problem i rockebransjen. Buktafestivalen i Tromsø blir anklaget for ikke å ha nok kvinnelige artister på programmet. Det tydeligvis noen som også ønsker radikal kjønnskvotering innenfor den bransjen også. De som ønsker det, driver med misforstått feminisme og tror alt løser seg ved en mattematisk formel. Jeg for min del håper at vi i fremtiden får se mange kvinnelige akademikere som Hannah Arendt, Torill Moi eller Nina Witoszek, ikke fordi de er kvinner, men fordi de er glimrende akademikere.

Ordliste Frp'esk-Norsk

Inspirert av et leserinnlegg i Nordlys, kommer det nå en ordliste Frp'esk-Norsk

30 prosent av befolkningen: Folk flest.

Strandsonen: Ikke for folk flest.

Beskatning av de rikeste: Misunnelse.

Sosialdemokrati: Kommunisme.

Skatt: Røveri.

Fotobokser: Landeveisrøveri.

Fartsgrenser: For pyser og kvinnfolk.

Rovdrift på ansatte: Fleksibelt arbeidsliv.

Henrik Ibsen: Dansk komponist.

Miljøvern: Fanatisme.

Kjønnskvotering: Feminisme.

Ansvarlighet: Hva?

Kultur: Luksus.

Hugo Chàvez: Spansk fotballspiller.

Privatisering: Gir lavere pris. Eksempel: strøm.

Billig sprit: En menneskerett.

Offentlig ansatte: Parasitter.

Godt arbeidsmiljø: Et hinder mot verdiskaping.

Opera: Et dataprogram.

Fattigdom: Selvforskyldt.

Minstepensjon: Er vel egentlig også selvforskyldt.

John G Bernander: Stalinist.

Kåre Willoch: Terrorist.

Arbeidsledighet: Giddalaushet.

Kritikk av Frp: Hets.

Høytlesning fra Frps partiprogram: Hets.

Kritikk av andre partier: Forklaring.

Oddvar Stenstrøm: Objektiv programleder.

Solidaritet: Pysepolitikk.

TV2 hjelper deg: Ukens høydepunkt.

Carl I Hagen: Vår nest viktigste stemmesanker.

Mullah Krekar: Vår viktigste stemmesanker. Og med et flott syn på homofile.

Er det ikke flere gode oversettelser mon tro?

Gunnar Garbo og EU-saken

Påskebilde fra Norges vakreste by


Her kommer et bilde fra Norgest vakreste by, hvor vi har hatt fantastisk vær i snart to uker, og i dag skal vi knuse Stabæk. Jeg har et veddemål med listetoppen til Sosialliberal Liste, Morten Weea, om denne kampen. Tror det blir to lette pils for min del. Nå er jeg kommet tilbake fra mitt påskeeksil på hytta vår på Ringvassøy (45 minutter fra Tromsø). Det har vært en avslappende påske sammen med mamma og pappa. Det har blitt noen fjellturer og en del lesning (norsk og Venstre historie).

Det har vært meget interessant å få et innblikk i Venstres historie. Samtidig var det synd å erkjenne hvor mye Venstre tapte på et nei til EF i 1972. Spesielt var det synd at en radikal politiker som Gunnar Garbo, som hadde mye radikal liberalisme i seg snudde fra Ja til Nei. Flesteparten i Nei-alliansen i Venstre var (og er) de som ikke egentlig er så liberale når det kommer til stykket. Garbo, som var en radikal liberaler (til venstre for Venstre som han sier selv), skjønte kanskje ikke hvem det var han allierte seg sammen med. Han mistet mye tillit blant de som virkelig var liberale (som Helge Seip eller Bent Røiseland) på grunn av en dårlige lederegenskaper. Som fritenker tenke han mye spennende, men han gjorde det altfor mye i media, og ikke sammen med de andre stortingsrepresentantene. Mange mistet tillit til Garbo, og han trodde kanskje at de andre var de som var hans allierte? I virkeligheten var de mye mer moderate og langt fra så radikal som han. Uansett er Garbo en person det står mye respekt av, selv om kanskje selv ødela for den radikale liberalismen han ønsket at Venstre skulle ha?

EU-saken er mer enn bare en enkeltsak. Det handler mye om en holdning til verden. Selvsagt er det folk (som Gunnar Garbo) som "havner på feil side", men i grove trekk gir EU-synspunktet en god pekepinn på hvilken holdning man har til verden. Jeg har en god del til felles med "den demokratiske arbeiderbevegelsen" (som Helge Seip kalte EU-tilhengerene i AP). Samtidig er avstanden til den reaksjonære delen i AP enorm. Likevel er det jo ingenting i verden som er svart/hvitt..

Hvorfor de grønne er liberale og i Venstre

Vi har i Norge i dag en såkalt "rød-grønn" regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Sp. Men regjering er ikke grønn.For SV og Sp er grønn bare en fin kamuflasjefarge. Den kan dekke over ekkel fortid som SVs historiske flørting med sosialistiske folkerepublikker og den brune fortiden til Senterpartiets forgjenger Bondepartiet. I det politiske dagliglivet vil Sp fortsette med å redde norske bønder og SV hjelpe norske lærere. De virkelige europeiske grønne derimot er verken nasjonalistiske subsidiejegere eller solidariske sofasosialister. De vil endre verden - ikke konservere den. Det eneste den nye regjeringen har gjort er å reversere ting. Hva nytt har de kommet med? Det eneste som kunne vært spennende på miljøfronten, grønne el-sertifikater, som skulle åpne veien for grunderene og nytenkende bedrifter som satses på fornybar energi, ble forkastet av regjeringen. Istedenfor kommer de med gammeldagse reaksjonære tanker om at man skal søke seg til midler. Da er det den som er best å skrive søknader, ikke den som skaper best miljøvennlig energi, som vinner.

De grønne i Europa er i dag alt fra velmenende skoleelever opptatt av at bilene bråker til forretningsfolk som tjener gode penger på vindmøller, solceller og frittgående høns. I Tyskland frykter sosialdemokratene at borgerskapets barn hos de Grønne skal finne tilbake til sine røtter og danne allianser med en mer samfunnsengasjert, nytenkende og moderat høyreside. For de grønne er i ferd med å finne tilbake til en liberal tradisjon som var sterk for 100 år siden - sist gang verden opplevde urolige tider med rask globalisering, utvandring av arbeidskraft og kamp om råvarer. Da fantes også den samfunnsengasjerte gründeren som hadde et hjerte for samfunnets svake. Det er i denne tradisjonen Venstre og liberalerene står i.

Når orkanene feier inn over klimagassynderen USA, når oljeprisen stiger til uante høyder eller fugleinfluensaen truer fra øst, da er det økologiske og økonomiske løsninger som etterspørres. Skatteletter eller fordelingspolitikk virker smålig.
Produksjon av solceller og vindmøller er blant de raskest voksende industrier i Tyskland og domineres av små gründerbedrifter. Økologisk mat, parfyme og klær selger som aldri før. Internett og digitalisering av kunnskap har skapt en enorm trafikk, helt uten bilkøer. Det er ikke oljeboring som for eksempel skal bære Nord-Norge i fremtiden. Det er alle de andre fornybare ressursene vi har (vindkraft, bølgekraft, biodiesel osv.) og det er Nordlendingen med alle hans menneskelige ressurser.

Det grønne politiske prosjekt er i ferd med å bli en tredje revolusjon. Slik arbeiderbevegelsen bygget velferdsstaten på 50- og 60-tallet og høyrebølgen slanket stat og skatt 80- og 90-tallet, vil de grønne revolusjonere måten vi lever på. De er for tiden mer radikale enn både høyrefløy og venstrefløy. Jeg og Unge Venstre er radikale liberalere. Vi tror på fremskritt, menneskerettigheter og frihet. Dette betyr at vi selvsagt må ivareta friheten til å leve i et rent klima. Det er enormt viktig at man tar miljøutfordringene på alvor, men det gjør man ikke ved å bli konservative og reaksjonære å gå baklengs inn i fremtiden, løsningen på klimautfordringene er nytenkende, fremtidsrettet og optimistisk i et samfunn hvor man spiller på lag med en velfungerende og regulert markedsøkonomi.

denne artikkelen er inspirert av en leder i økonomisk rapport